#Kulturellappropriasjon – minoritetskultur som tilbehør på sosiale medier

Sosiale medier tilbyr en refleksiv plattform for sosial identitet. Denne muligheten til selektiv representasjon har fordret en debatt om kulturell appropriasjon og undertrykkelse og utnyttelse av minoritetskulturer.

Solveig Wiland Gruenke2

Kulturell appropriasjon er vanskelig å determinere. Enda vanskeligere er å peke på negativ kulturell appropriasjon og utnyttelse. Den aktuelle debatten begrenses til appropriasjonen av elementer fra undertrykte minoritetskulturer. Dette kan tolkes forskjellig. Kan dette være tilfeller av refleksivt kulturelt utbytte, og alternativet til kulturell appropriasjon, kulturell segregering og sensur av individet? Som utgangspunkt kan en begrenset definisjon være at:

Solveig Wiland Gruenke

Illustrasjon: Solveig Wiland Gruenke

Kulturell appropriasjon er når elementer fra en kultur anvendes og benyttes av medlemmer av en annen kultur.

Det er krevende å skille ut og tydelig definere de tilfellene hvor blir en kulturell appropriasjon blir problematisk. Den «omstridte» kulturelle appropriasjonen forekommer som oftest når medlemmer av en historisk og kulturelt privilegert kultur benytter seg av elementer fra en minoritetskultur som har opplevd undertrykkelse av den privilegerte kulturen. Det finnes flere foreliggende historiske eksempler på kulturell appropriasjon av minoritetskulturer. Musikkstilen «hip hop» som opprinnelig eksisterte blant afroamerikanere kan nå sies å være en prominent del av populærkulturen både i statene og globalt. New Age-bevegelsen og helsekost kan tyde på en kapitalistisk appropriasjon av blant annet de innfødte amerikanske indianerne sine medisinske behandlinger og kosthold. Kulturell appropriasjon er altså ikke noe nytt, men sosiale medier har bidratt til at debatten har blitt overført til individuelle appropriasjoner i selvpresentasjoner.

#Støtende 

Privilegerte individer som poserer med hårfletter på instagram og skriver #ghetto, eller maler seg i ansiktet og tar på seg hodeplagg benyttet i spirituelle seremonier og skriver #naturalbeauty, har provosert. Utsmykkede «selfies» anklages for å løsrive de kulturelle gjenstandene fra deres kontekst. De benyttes for deres stilistiske verdi, og deres enorme kulturelle betydning kan bli frarøvet. Et eksempel på dette er afroamerikanske hårfrisyrer. Dette er noe som har hatt stor betydning i deres kultur. Hårstell er ofte en stor del av hverdagen og oppleves for mange som et kulturelt utrykk. Hår har også vært en kilde til smerte og undertrykkelse. Sjeldent ville deres ville deres hårtype representeres i det amerikanske motebildet. Dermed fungerer ofte frisyrer som fletter eller «cornrows», som en markering på et ønske om å utrykke sin egen kultur og uavhengighet fra et motebilde som ekskluderer dem. Det er slike rike historiske og kulturelle omgivelser som fører til at hår i det afroamerikanske miljøet ikke bare er hår. Dermed kan det oppleves som provoserende når noen uten den historiske eller kulturelle konteksten benytter seg av hårfrisyrene som rekvisitter for deres selvpresentasjon på instagram.

Normaliseringen av appropriasjon? 

Sosiale medier tilbyr en mulighet til å presentere seg selv. Enten via en blogg eller en instagramkonto kan man benytte semantiske og visuelle kulturelle appropriasjoner. Alle med en iphone og et nettverk kan legge ut det de ønsker. Det kan tyde på at sosiale medier sin konsekvens for kulturell appropriasjon er allmengjøringen av den. Appropriasjoner forekommer tydeligere blant enkeltindividet. Medlemmer av privilegerte kulturer kan ha benyttet seg av store gullsmykker for å fremstille sin «urbane» side lenge, men det er på sosiale medier denne individuelle tendensen kringkastes og kanskje avsløres. Flere motemagasiner har tidligere ikledd sine hvite modeller i fjærkledde hodeplagg tidligere benyttet av den amerikanske urbefolkningen. De intenderte konnotasjonene har ofte vært fokus på «naturlige» elementer i motebildet og kontakt med sine røtter (eller andres røtter i dette tilfellet). Men på sosiale medier blir det ofte skapt stilistiske bilder tatt med fjærkledde hodeplagg. Hodeplaggene sin popularitet har igjen blitt reflektert i det kommersielle markedet og det finnes flere tilgjengelige assessorer inspirert av «indianere».  Appropriasjon har blitt noe alle kan delta i, men som mange kritiserer og tar avstand fra.

Solveig Wiland Gruenke3

Illustrasjon: Solveig Wiland Gruenke

Et problematisk aspekt ved denne diskusjonen går ut på at dette er sensur og undertrykkelse av friheten sosiale medier tilbyr. Men individualiseringen av kulturell appropriasjon kan også føre til en individualisering av debatten. Flere har muligheten til å kommentere og kritisere tvilsomme selvrepresentasjoner. Sosiale medier tilbyr refleksivitet om hvem man ønsker å være, men dette åpner for at man kan kritiseres. Man har muligheten til å representere seg selv, og det betyr også hva man velger å være imot. Dermed er ikke den omstridte trenden av kulturell appropriasjon nødvendigvis et tegn på en mer alminneliggjøring av undertrykkelse. Debatten kan være en markering på muligheten til å belyse tvilsomme forhold som har eksistert lenge på en mer frigjort plattform.