Utdanning som straff

Med utgangspunkt i den norske sosiologen og kriminologen, Nils Christie sin bok Små ord for store spørsmål vil denne teksten komme med en kritisk innfallsvinkel til det norske skolesystemet.

Nils Christie beskrev det norske utdanningssystemet som en fengselsinstitusjon. Det er økende grad av adskillelse, kontroll, og markering av individuelle ulikheter i dagens skolesystem. Dette er et synspunkt som Nils Christie er kjent for, og som belyses for å kunne stille kritiske spørsmål til den moderne samfunnsutviklingen. Samfunnets forskjellige institusjoner kan sammenlignes, og flere sosiologer har forsøkt dette. Blant annet Michel Foucault og Pierre Bourdieu kan ses i sammenheng med dette. Nils Christie har uttalt at universitetet ligner mer på en skole enn en institusjon for nysgjerrige mennesker som spør selv, og finner svarene selv. Skoleinstitusjonen er spesielt preget av kontroll og rangering av studentenes kunnskap.

Nye studenter har kanskje spørsmål som ingen har besvart enda, og fri tenkning er en viktig egenskap for å kunne stille gode spørsmål. Noe som er helt avgjørende i vitenskapen. Studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner må først lære pensumet som er bestemt, deretter kontrolleres deres tilegnende kunnskaper av kyndige, og til slutt kan de stille sine egne spørsmål, men disse er allerede formet av flere år med pugging og kontrollering. Kritikken er derfor at en student bør få være litt i fred, få lete selv i havet av bøker, stille spørsmål, somle litt, og kanskje finne et svar.

 

Thilde Fjeld

 

I boka Små ord for store spørsmål hevdes det at systemene rundt barn i dag er en utvikling av et adskillelses-samfunn, og at dette i større eller mindre grad kan sammenlignes med apartheid. Dette er selvfølgelig satt på spissen, men han kan ha rett i at samfunnet utvikles til å bli mer og mer adskilt. Særlig øker skillet mellom barn og voksne. Dette kan derfor føre til en slags oversosialisering blant jevnaldrende. Dette mener han påvirker unges identitetsutvikling, og den viktige eldre rollemodellen blir borte i et slikt samfunn.

Nils Christie skiller mellom ulike former for kunnskap. Han kaller de blant annet autorisert kunnskap, som er det man lærer på skolen. Livskunnskap er det alle erfarer og lærer av livet, mens kjøkkenbordkunnskap er det man lærer av «den gode samtalen». Pierre Bourdieu kaller dette praksiskunnskap. I det moderne samfunnet blir det mindre tid til slik ikke-autorisert kunnskap, og kan også være en grunn til adskillelse mellom voksen og barn. I tillegg er det adskillelse fra mennesker som er rundt oss hele tiden, som naboen. Hva vet vi om de som lever rundt oss i dag? Dette er skremmende fordi alle er offer for det moderne kapitalistiske samfunnet, med et slikt synspunkt. Skolesystemet tolkes som en slags marxistisk form for kapitalisme, der produksjon i dette tilfellet er å utdanne mennesker med etterspørsel fra arbeidslivet. Dette skjer i et system som er raskt, billig og gir masse profitt.

Det er ingen hemmelighet at høyere utdanningsnivå innbefatter mange studenter som gruer seg til å prestere, særlig til eksamen. Det er allment kjent at studenter er spesielt utsatte for psykiske lidelser, og det er selvsagt mange faktorer som spiller inn ved dette. Psykisk helse er i stor grad preget av personlige hendelser, tilstander og personlighet. Samtidig drister jeg meg til å påpeke at mange stiller høye krav til seg selv, og sliter med det Per Fugelli kaller «nokpunktet». Per Fugelli mener at unge i større grad bør jobbe med tanken om seg selv som bra nok. Å sette grenser for seg selv er viktig, og unge i dag sammenligner seg med alle andres prestasjoner. Hvordan kan en økt grad av nokpunkt-holdninger utvikles i sammenheng med den økte utviklingen av rangering, kontroll og adskillelse i skolen?

Ungdom som faller ut av skolen blir det moderne samfunnets Peter Pan. De befrir seg fra skolen, og blir sin egen herre, men samtidig mangler de en viktig faktor; rollemodellen. Et kritisk tilbake-argument til Nils Christie er spørsmålet om hvordan utdanningsløpet kunne vært annerledes. Hvilke konsekvenser ville et annet skolesystem fått for Norges arbeidsliv? Mange er kanskje enig med Nils Christie om at studenter skal opplyses, og få svar i stedet for å kontrolleres av sekundærkontrollører. Da særlig med tanke på universitetets oppbygging. Hvorfor er egne livserfaringer og personlighet så lite relevant i skolen? I et spesialisert moderne samfunn skulle man tro at ulike egenskaper og interesser ivaretas, slik at ulikhet blir noe positivt og samfunnsnyttig. Det moderne samfunnet utvikler økt grad av meritokrati, og det er regnet som den mest rettferdige og ikke minst objektive måten å skille menneskers ferdigheter på. Samtidig er dette en metode som brukes ved vurdering av barn og unge som er under personlig utvikling. Dette kan være både utfordrende og ekskluderende.

Tags: ×