Skolebesøkstjenesten

Skolebesøkstjenesten til det samfunnsvitenskapelige fakultet har ansvar for å sende ut studenter for å informere om studiemulighetene ved fakultetet. Hensikten er å vekke nysgjerrighet og rekruttere nye studenter. 

Vi er tre stykker som jobber for skolebesøkstjenesten fra sosiologi; Ingalill, Simen og Karete. Vi er alle studenter på masterstudiet i sosiologi, med spredte faglige interesser. Vi samarbeider tett i utvikling av nytt undervisningsopplegg. Denne høsten kan vi tilby tre undervisningsopplegg, et om sosialisering, samfunnsvitenskapelige tenkemåter og sosial ulikhet, et opplegg som vi har kjørt flere ganger. I dette undervisningsopplegget har vi med både gamle og nye klassikere innenfor sosiologifaget, og knytter tema opp mot dagens forskning.

karete1

Foto: Simen Østad

Kommunisere fagets innhold

I mai hadde vi ca. 100 elever fra en videregåendeskole samlet i auditorium 7 på Eilert Sunds hus. Under foredraget startet vi med generell informasjon om hvilke studier som finnes ved fakultet og forskjellen på årsstudier, bachelorstudier og masterstudier. Senere kom vi inn på dagens faglige tema, som var sosial ulikhet. Først klassikerne Karl Marx og Max Weber, før vi beveget oss inn på Pierre Bourdieu. Uten å bli alt for abstrakt og avansert, prøvde vi å forklare det sosiale rom og ulike kapitalformer. Mange syns det var interessant å plassere ulike matvaner ut fra deres kulturelle eller økonomiske kapital. Elevene ble bedt om å gjøre dette. Det var vanskelig å forstå hva som mentes med kulturell kapital, og vi skjønte at begrepet trengte mer faglig utdypning. Derfor tok vi ett eksempel på hvordan dette kan fungere.

-Hvis du fikk besøk av Kongen, og skulle ta han med ut for å spise på en restaurant. Hvor ville dere for eksempel tatt med Kongen for å spise?
-Bislett kebab! kommer det fra en av gutta på bakerste rad.
-Ja, det er kanskje ett eksempel på hvor man ikke ville tatt med Kongen, svarte vi.Om vedkommende

hadde forstått konseptet, eller viste til en ny måte å distingvere kulturell kapital på i det sosiale rom, er vanskelig å si. Kunne jo hende Kongen hadde satt stas på en skikkelig lokal og folkelig kebab?

«Vi har behov for studenter til disse fagene som har varierte bakgrunner og ulik kulturell og økonomisk kapital, slik at vi får en variert gruppe sosiologer i arbeidslivet og i akademia»

Gjennom denne jobben kommer vi i kontakt med mange mennesker fra forskjellige grupper i samfunnet som innehar ulik kulturell og økonomisk kapital. Det kan være utfordrende å henge med i hva som er ”kult” i akkurat deres miljø, fordi det er ukjente variasjoner. Mange av elevene vi møter har lite kunnskap om universitetet. Når lærere tar kontakt med oss er de ofte opptatt av at studentene skal få en ”smakebit” på livet som Blindernstudent. Jeg har også hørt uttrykt bekymring for grupper av elever, som opplever store forventninger fra sine omgivelser om at de burde ta prestisjetunge studier som f.eks. medisin eller ingeniør. De samfunnsvitenskapelige fagene kan ofte bli nedprioritert, og sett på som uviktige eller unødvendige. Samtidig opplyser lærerne at mange av elevene har lite kunnskap om muligheter og jobb etter studiene.

Det må kommuniseres at sosiologifaget gir mange muligheter, men vi er realistiske om at det også byr på noen utfordringer. Jeg så heller ikke en opplagt arbeidstittel da jeg startet. Fagets muligheter ligger i at faget rommer ”alt”, og det er opp til deg hvordan du vil bruke faget ditt i videre arbeidsliv. Om du er interessert i populærkultur, politikk eller helse kan du vinkle utdanningen din ved å velge fag og oppgaver mot ditt interessefelt. Senere kan du søke på jobber som f.eks. krever kunnskap om et spesifikt felt, eller en metodisk ferdighet. Ofte er det mer fruktbart å se på stillingsbeskrivelsene enn selve tittelen på jobbene som lyses ut. Friheten som sosiologifaget tilbyr, er både mulighetsgivende og utfordrende. Derfor er det forståelig at det for noen kanskje oppleves som en risiko å studere ett ukjent fag, med en noe uklar definert arbeidstittel. I vår presentasjon viser vi til konkrete arbeidsplasser for sosiologer som har tatt utdannelse ved Universitetet i Oslo.

dsc_5120-2

Foto: Karoline Aakenes

Behov for mangfold

I samtale med en lærer snakket vi om hvor viktig det var at elevene fikk kunnskap om de samfunnsvitenskapelige fagene. Vi har behov for studenter til disse fagene som har varierte bakgrunner og ulik kulturell og økonomisk kapital, slik at vi får en variert gruppe sosiologer i arbeidslivet og i akademia. På den måten kan vi med sosiologien oppdage nye perspektiver på sosiale fenomener som det er viktig å sette lys på, samt utvikle faget videre.

Jobben som skolebesøker er svært givende og interessant. Jeg elsker å formidle faget mitt, og snakke om alt fra sosial ulikhet til sosialisering og migrasjon. Det har også vært utfordrende, spesielt når du står med 70 elever på Fredrikkes plass og prøver å rope høyt nok. Eller når du holder foredrag, og enkelte elever ikke klarer å sitte stille gjennom hele foredraget. Vi får i iallfall oppøvd presentasjonsferdighetene, og det å holde foredrag blir mindre og mindre skummelt for hver gang. Vi ser frem mot å møte flere videregåendeelever, og hvem vet, kanskje vi finner morgensdagens Karl Marx?

karete

Foto: Karoline Marie Aakenes