Den problematiske nærheten?

Er vi bare venner, eller kan vi bli noe mer? Om platoniske vennskap mellom gutter og jenter.

agnes-fauske-2

Illustrasjon: Agnes Fauske

Mange har venner av det annet kjønn. Noen ganger håper man kanskje at den lille ekstra interessen man selv har for den andre, etter hvert skal gjengjeldes. Kanskje er vi redd for at kompisen som vi på ingen måte har de følelsene for, kun er venn med oss fordi han eller hun tror at vi kommer til å ende opp sammen til slutt. Som regel er man nok bare gode venner uten at romantikk eller sex kommer i veien. Men de fleste har nok en eller annen gang hatt en venn eller venninne som man ble usikker på? Hva med den gangen det etter litt for mange øl, midt i en venns kjærlighetssorg (riktignok utløst av noen andre), dukker opp et spørsmål om hvorfor du gjorde det der den gangen med han andre fyren? Var det for å gjøre meg sjalu? «Eh, nei, han var jo søt da». Oftest er det vel likevel slik at det å være venner på tvers av kjønn er helt uproblematisk, eller er det ikke det?

Vennskap

Vennskap opptar for mange en stor del av livet. De spiller en viktig rolle for folks sosiale liv, psykiske og fysiske helse gjennom hele livet. Dette ser Aurora M. Sherman og kollegaer på i artikkelen Friendship in childhood and adulthood: lessons across the life span. Vennskap har en rekke positive effekter – det kan by på gleder, øke folks selvtillit og innebære emosjonell støtte. Mangel på nære relasjoner er koblet til flere negative psykiske konsekvenser som ensomhet, depresjon og angst. Dette gjelder både barn og voksne, selv om det i livets løp varierer hvor mye tid man vier til venner. For barn kan vennskap spille en viktig rolle i utvikling av selvtillit og sosial kompetanse, og venner har også betydning for deres livskvalitet senere i livet. Ikke nødvendigvis fordi vennskap har en direkte effekt på senere livskvalitet, men det kan være et symptom på sosioemosjonelle problemer hos barnet som vedvarer inn i voksenlivet.

Barn leker som regel med andre barn av samme kjønn. Barns sosiale nettverk blir mer og mer kjønnsdelt i løpet av barnehagen, og når de begynner på barneskolen er gutter sjelden venner med jenter og omvendt. Dette har ført til en antakelse hos forskere om at gutter og jenter vokser opp i ulike sosiale verdener. Verdener som involverer ulike typer sosialiseringserfaringer. Jenter og kvinner tenderer til å legge vekt på personlige verdier hos venner, på emosjonell støtte og intimitet i vennskap. Menn og gutter på sin side tenderer til å fokusere på å ha samme interesser og preferanser for daglige aktiviteter. Når man når ungdomsskolealder kan det se ut til at ungdommene utøver et «ekstremkjønn» og avviser attributter som tillegges det motsatte kjønn – særlig gjelder dette gutters avvisning av det feminine i denne alderen. Hvordan vennskap er organisert ser også ut til å ha en viss kjønnet forskjell. Gutter tenderer gjerne til å ha store vennegjenger med et ganske fast hierarki. Jenter opptrer oftere i mindre grupper på to-tre personer. Det er jo snakk om tendenser, så vennskapsmønstret kan variere en del både blant gutter og jenter. Til tross for disse kjønnsforskjellene og segregeringen finnes det jo også vennskap mellom gutter og jenter.

Likevel, den kjønnede forskjellen i vennskapsmønstret opprettholdes også til dels i voksen alder. Dette er imidlertid gode grunner til at det for begge kjønn vil gi en gevinst å ha venner av det motsatte kjønn. Et vennskap på tvers av kjønn vil tilby noe man ikke får i vennskap med samkjønnede – som ekstra emosjonell støtte eller et utvidet perspektiv og større forståelse av de andre. Kanskje forstår man litt mer av hva som foregår der borte på mars og venus, der enkelte har plassert de to kjønn. Det er imidlertid ikke så mye forskning og kunnskap om hvor givende det er å ha nære venner av motsatt kjønn. Når jeg i det følgende fokuserer på vennskap mellom gutter og jenter, tenker jeg på i utgangspunktet platoniske vennskap mellom heteroseksuelle jenter og gutter.

Hvem er venner?

April Bleske-Rechek og kollegaer beskriver såkalte cross-sex friendships som en historisk nyskapning. Dette henger sammen med at kvinner og menn nå jobber sammen og går på skole sammen. Strukturer og normer legger altså til rette for vennskapsdannelse. Man møter venner der man oppholder seg, og de fleste oppholder seg store deler av dagen på jobb eller skole som er kjønnsblandet. I mangel av et bedre ord fortsetter jeg å bruke uttrykket «cross-sex friendship».

Alan Booth og Elaine Hess beskriver i sin artikkel Cross-sex friendship hvem som blir venner. Personer som har venner av samme kjønn er ganske like hverandre når det gjelder alder og utdanningsnivå, noe det også gjør for venner av motsatt kjønn. Imidlertid ser vennskap mellom mann og kvinne ut til å ha lignende tendenser som i et ekteskap når det gjelder partenes alder og utdanning. Menn har som regel litt høyere alder og utdanning enn kvinnen i vennskapet, dermed kan det sies at mannen har en slags overordnet posisjon i relasjonen. Disse normene sammenfaller også med normer rundt valg av seksualpartner. Et annet viktig poeng når man ser på hva menn og kvinner rapporterer angående deres cross-sex friendships er at kvinner og menn muligens definerer vennskap ulikt.

agnes-fauske

Illustrasjon: Agnes Fauske

 

Bare venner eller? 

På forskning.no skriver Hanne Østli Jacobsen i artikkelen Umulig å være «bare venner» at menn sjelden er i stand til å bare å være venn med en kvinne. De overvurderer konsekvent hvor tiltrukket venninnen er av dem. Kvinner på sin side kan synes nærmest naive i deres syn på hvordan menn oppfatter dem. De ser sjelden på platoniske vennskap med en mann som et potensial for noe seksuelt, og oppfatter heller ikke at kompisen kan se på dem som noe annet enn bare en venn. Jacobsen skriver at menn og kvinner ikke kan være platoniske venner. I hvert fall ikke hvis du spør mennene. Jeg synes dette kanskje virker litt overdrevent, men hva vet vel jeg – jeg er jo bare en naiv kvinne (he-he).

Men la oss se litt på studien det refereres til: April Bleske-Rechek og kollegaer rekrutterte 88 mann-og-kvinne-vennepar blant collegestudenter, og stilte hver enkelt av dem spørsmål angående deres oppfatning av vennen. Utfallet var at mennene i større grad rapporterte å være tiltrukket av sin venn enn det kvinnene gjorde. Selv om mennene var klar over at kvinnen ikke var like tiltrukket av dem som de selv var i sin venninne, tenderte de likevel til å overvurdere venninnens tiltrekning av dem. Kvinnene på sin side tenderte til å undervurdere kompisens tiltrekning. Både mennenes og kvinnenes oppfatning av hvor tiltrukket de trodde deres venn var av dem, var korrelert med hvor tiltrukket de selv var av sin venn. Mennene rapporterte oftere et ønske om å date sin venninne enn hva kvinnene gjorde, og de var her ikke påvirket av om de datet noen andre. Kvinnene var heller ikke påvirket av om de datet noen andre når det gjaldt deres tiltrekning til sin kompis, men de var i mindre grad villig til å gå på date med sin mannlige venn dersom de var involvert med noen andre.

Man må imidlertid huske på at tiltrekningen rapportert i studien var karakterisert som «svak til moderat». Så det er jo ikke slik at du står i fare for å ha en venn som er stormende forelsket i deg. Men at personene som inngikk i en slik relasjon oppfattet den såpass forskjellig er jo litt oppsiktsvekkende, og kanskje vil det kunne føre til misforståelser og vanskeligheter. Ligger det noe mer bak invitasjoner til hyttetur eller når han spør venninnen sin ut på øl? Det er ikke godt å si. Og blir en jente som inviterer kompisen på besøk misforstått slik at han forventer at noe mer skal skje? Slike tilfeller tilhører nok sjeldenhetene, men muligheten er der.

Utfordringer knyttet vennskap mellom menn og kvinner

Antatt tiltrekning kan by på utfordringer der det ikke foreligger en faktisk tiltrekning. Cross-sex friendships kan by på utfordringer knyttet til seksuell eller romantisk tiltrekning, selv om slik tiltrekning ikke nødvendigvis eksisterer.  Hvis man i så stor grad mistenker at vennen er tiltrukket av seg selv kan man jo føle for å fase det ut, eller forsøke å gjengjelde noe du tror er der og dermed gi den andre et ubehag som i verste fall ender med et venne-break up. En tilleggsdimensjon er hvordan andre ser på vennskapet. Det kan jo også være en trussel for vennskapet. For eksempel når du blir vennedumpa av en kompis du har hatt lenge fordi den nye kjæresten hans ikke liker at dere er venner. Eller når andre tror du er opptatt, selv om du egentlig er på utkikk etter noen å dele livet med. Dette henger sammen med dominerende sosiokulturelle forståelser og syn på nære relasjoner på tvers av kjønn.

Også faktisk tiltrekning kan by på problemer. Man vil nødig såre – eller bli såret av – noen man er nær venn med. Hvis noens motiv for vennskapet egentlig er å bli «sammen» med den andre, blir det kanskje litt feil hvis disse følelsene ikke gjengjeldes. Samtidig vil jo en som har et godt øye til deg kunne være en veldig god, og ikke minst oppmuntrende venn – helt til han eller hun får seg en annen kjæreste selvfølgelig. Men trenger tiltrekning i et ellers platonisk vennskap å være problematisk? Man trenger jo ikke å gjøre noe med denne tiltrekningen, bare la den være liksom. April Bleske-Rechek og kollegaer gjennomførte en ny studie som antydet at mennene var mer tilbøyelige til å oppfatte attraksjon i vennskapet som positivt enn hva kvinnene gjorde. Og denne forskjellen ble forsterket med alderen. Når mennene var unge var det fire ganger mer sannsynlig at de så på tiltrekning som noe bra enn at de jevnaldrende kvinnene gjorde det samme. Hos middelaldrende var det hele ti ganger mer sannsynlig at mennene synes tiltrekning var bra enn hva kvinnene gjorde. Tiltrekning i platoniske vennskap mellom menn og kvinner syntes i disse studiene å være relativt vanlig, i hvertfall hos én av partene.

Vennskap i grenseland

I utgangspunktet regnes ikke relasjoner hvor det fra starten var seksuell interesse hos partene som «cross-sex friendships». Og i de relasjonene hvor den seksuelle attraksjonen kommer etter hvert, går det ofte utover vennskapet siden det truer dets integritet. Men også her ser det ut til å være en kjønnsforskjell: I en studie utført av Sapadin svarte 66 prosent av mennene bekreftende på påstanden om at «venner kan bli mine seksualpartnere» mot 46 prosent av kvinnene. O’Meara mener den seksuelle dimensjonen er en av de største utfordringene ved cross-sex friendships. Reeder fant også at rundt en tredjedel uttalte at de hadde opplevd seksuell tiltrekning til sin venn. Han skilte også mellom romantisk og seksuell tiltrekning – den ene innebar ikke nødvendigvis den andre dimensjonen. Det vil si at en venn som vil ligge med deg ikke nødvendigvis er forelsket i deg, selv om dere kjenner hverandre godt. Men hvis en relasjon kan oppfattes så ulikt av partene som inngår i den, og denne forskjellen til en viss grad er kjønnet – da kan jo det by på misforståelser eller problemer. I verste fall kan det jo ende i uønsket samleie, for den ene parten, uten at den andre parten skjønner at det er uønsket.

Men hallo, vær for all del venner

Selv om det i denne artikkelen fokuseres på kjønnsforskjeller og mulige problemer, så er det jo ofte snakk om svake tiltrekninger. Og hvis ikke, tror jeg det vil komme frem på et eller annet tidspunkt. Det er tross alt ikke helt umulig å lese hverandre selv om vi tenker litt ulikt. Forskjellene det er snakk om er heller ikke absolutte, eller så store for den saks skyld. Og forskjellene blant gutter eller blant jenter kan være vel så store. Men det kan jo ha noe å si at gutter og jenter har ulike sosialiseringserfaringer. I tillegg er gevinstene av å ha en god venn av det annet kjønn ganske store – det merker du vel hvis du har det. Jeg setter i alle fall stor pris på de «kompisene» jeg har, og deres synspunkter. Men det kan jo være fint å være klar over at dere kanskje ser litt ulikt på relasjonen og hva vennskapet innebærer.