Gratulerer! Jobben er din.

Survival of the fittest gjelder også i arbeidslivet. Slik kommer du deg til intervjurunden og kaprer jobben uten spisse albuer!

 

line-korner-ludvigsen-2

Illustrasjon: Simen Østad

Jeg vet ikke hvor mange år du har trasket fram og tilbake i gangene på Blindern, kanskje ingen, eller kanskje altfor mange. Kanskje har du vært innen ørten deltidsstillinger og en håndfull heltidsstillinger. Likevel stiller du deg fortsatt spørsmålet: «Hva skal jeg bli når jeg blir stor?», og synes det er vanskelig å finne et studie eller en jobb du trives i. Eller du er av dem som alltid har visst hva du skulle bli og hvor du skal i livet.

Uansett om du er student, nyutdannet eller har vært i gamet i mange år er ingen erfaring bortkastet. Det er lov til å være ambisiøs og satse høyt, men er du klar for din egen karriere? Jeg tok en prat med Gisle Hellsten, leder på Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, for å høre hvordan man skal ta fatt på den vanskelige jobbsøkerprosessen og hvordan man skal klare å skille seg ut i mengden. Én ting er imidlertid sikkert og rungende klart hos Karrieresenterets leder: «Det er litt dumt å ha løpt maraton gjennom fem år som student og slutte forberedelsene 100 meter før mål!»

Er du karriereklar? 

Når du skal søke ny jobb, er noe av det viktigste å tro på deg selv og være bevisst egen kompetanse. Du kommer til å ha vanskeligheter med å overtale både deg selv og de som ansetter at dette er jobben for deg, hvis du ikke selv vet hvorfor du søker på den. Hellsten presiserer at det starter med den du ser i speilet hver morgen; «Hva er det du vil? Hva vil du jobbe med?».  Videre sier han at det er lett å sette ord på hva man studerer, men kan du sette ord på hva du kan? «Det er sikkert fint å vite mye om Marx, Weber og Durkheim, men det er ikke det du skal gjøre hos arbeidsgivere».

Karriere og jobbsøking er en hard prosess med tøff konkurranse og som jobbsøker er du derfor nødt til å være skjerpa. Ifølge Hellsten er det spesielt to punkter du må være klar over: «For det første må du ha evne til å fortelle arbeidsgiver hva du kan gjøre for dem. For det andre må du kunne vise bevisstgjøring og forståelse av hva som er viktig hos arbeidsgiver, og dermed hvorfor du er den beste for jobben. You never get a second chance i jobbsøkerprosessen, har du ikke alt klart faller du fra.»  Så, hvor begynner man?

 

line-korner-ludvigsen

Illustrasjon: Simen Østad

Smart research

Har du endelig fått en viss peiling på hvilken vei du skal gå, er det den harde delen som gjenstår, nemlig researchprosessen. For mange, spesielt nyutdannede, kan det være vanskelig å vite akkurat hva du ser etter, nettopp fordi du har så mange muligheter. Nå handler det om å få jobben. «Her gjelder det å ha begge hendene på rattet og vite hva man vil. Først da kan man begynne å se etter stillinger. Start med deg selv. Stillingene er det siste du finner», sier Hellsten. Han oppfordrer til gjerne å ha to planer: «Én plan for drømmejobber og én realistisk plan med jobber som fortsatt er relevante, selv om det ikke er drømmejobben».

Når du har funnet ut av hva du vil er det på tide å finne ut av hvordan arbeidsmarkedet ser ut og snevre ned bransjer. Hvem tilbyr de oppgavene du har lyst til å jobbe med? Dette er lettere sagt enn gjort, tenker du kanskje nå. Hellsten tipser så enkelt som å starte med de du kjenner som allerede er i arbeidsmarkedet og bruke nettverket ditt aktivt. Han poengterer også viktigheten av å synliggjøre seg selv og bruke flere kanaler: «Du gjør også research ved å gjøre deg selv synlig. På LinkedIn finner du både menneskene du kan ta kontakt med og du gjør deg selv søkbar». Han anbefaler også å bruke finn.no og nav, men det kan være lurt å spisse seg inn mot eksempelvis bemanningsbyråer og andre formidlere av jobber; «Ikke putt alle eggene dine i én kurv!».

Har du imidlertid klart å finne deg sjæl, snevre inn bransjen du vil jobbe i og er sikker på hva slags stillinger som passer for deg er det bare å forklare arbeidsgiveren nettopp det. Det er bare det at svart på hvitt står du i stor fare for å være et vanlig strå i høystakken. Du trenger en god CV og søknad å stå bak for å få muligheten til det.

Søknaden setter standarden

Å skrive en god søknad er kanskje det aller vanskeligste i jobbsøkerprosessen. Ifølge Hellsten bør du dele stillingsannonsen i to deler: «Det ene er må-kravene. Se om du treffer de absolutte kravene. Utdanningsnivå, fagvalg osv.. Det andre er bør-krav og kan oversettes med ønskelige kvalifikasjoner, ferdigheter og erfaringer. Har du 20 % av disse, søk i vei! Har du alle, vurder om du er overkvalifisert».

Når du skal skrive søknaden er det viktig at du er ærlig om deg selv og kompetansen din. «Husk at du i en søknad må skrive det du har, ikke det du ikke har. En arbeidsgiver vil vite hva du kan gjøre for dem. Det er en typisk nybegynnerfeil at man har et tilbakeskuende blikk, hva man har gjort, i stedet for hvordan du vil anvende din kompetanse på de arbeidsoppgavene som er beskrevet i stillingsannonsen. En huskeregel er at søknad = framtid, CV-en = fortid», sier Hellsten. Men i tillegg til en søknad må du ha en god CV som kan underbygge denne. Hans tips nummer én når det gjelder CV-en er å sørge for at den får innhold og understreker viktigheten av å engasjere seg ved siden av studier.

Det er en kunst å skrive en god søknad, nettopp fordi den skal være kort og presis, men med nok informasjon til å gi en god begrunnelse for hvorfor du bør være en kandidat. Fokuser på tankene dine om jobben og deg i den. Husk allikevel at det ikke er en fortelling du skriver, og i hvert fall ikke en akademisk oppgave. Her er det bare én ting som gjelder: «at øvelse gjør mester!», noe som for øvrig og ikke minst også gjelder for den siste og avgjørende runden.

X antall minutter i ringen

Det sies at det tar syv sekunder fra du møter arbeidsgiveren til hun har tatt noen beslutninger om deg som person og dannet et visst inntrykk. Hos de fleste som venter på å bli grillet i ilden, er svette håndflater, urolig mage og en god dose nervøsitet til stede. Men husk at du kommer veldig langt med et fast håndtrykk, øyekontakt og et smil. Førsteinntrykket, i tillegg til kroppsspråket ditt, hvordan du sitter, står, snakker og uttrykker deg, er avgjørende for hvilken oppfatning de får av deg og om du er den typen de leter etter. Karrieresenterets leder har tre klare hovedregler når det gjelder intervjuet: «forberedelser, forberedelser og forberedelser. Grundig research på arbeidsgiver og forståelse av så mye som mulig av tilgjengelig info er viktig. Ingen intervjuer er like. Forbered deg å få noe du ikke er forberedt på». Det er her du skal argumentere for alt du skrev om deg selv i søknaden. «Å påstå noe om seg selv faller fort i gjennom i en intervjusituasjon, men det å kunne vise til en ferdighet med eksempelbruk er en styrke. Eksempelmakt ruler!», understreker Hellsten.

På jobbintervjuet skal du selge deg selv og få vist deg fra din beste side i løpet av en liten time. Bare pass på at du ikke framstår som arrogant. Når du ennå ikke har noen autoritet, er det viktig å være ydmyk, ærlig og oppriktig. Å ha en realistisk jantelov i bakhodet kan være til stor hjelp. Stol på deg selv, få fram personligheten din og vis engasjement. Har du alt dette på plass kan du slå knockout på konkurrentene og da er det bare én siste ting som gjenstår: nå må du bevise at arbeidsgiveren valgte rett ved å velge deg framfor de andre søkerne. Go!

Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo finner du i Frederikke-bygningen. Her kan du få hjelp til alt som har med jobbsøkerprosessen å gjøre. De har spisskompetanse på det å kunne kartlegge og sette ord på egen kompetanse. Gisle Hellsten oppfordrer alle studenter til å bruke Karrieresenteret gjennom hele studietiden. For å lese mer om dem og hva de tilbyr gå inn på www.karriere.uio.no.