Kunsten å utveksle innad

Vi blir hele tiden oppfordret til å dra på utveksling, men hva med å utvekslet noen ord med de utenlandske studentene ved UiO? 

aurora-krogh-2

Illustrasjon: Julie Cathrine Oscar-Andersen

Helt fra man starter på universitetet blir man fortalt hvor lærerikt og bra utveksling er. Hvert semester kommer representanter fra universiteter i ulike land og forteller om hvorfor du burde tilbringe et semester eller to hos akkurat dem. Utveksling får deg til å vokse. Man blir oppfordret til å dra ut og oppnå en ny nærhet. Til kunnskap, til andre og til verden. Hvert år kommer det også rundt 200 utvekslingsstudenter til Det Samfunnsvitenskapelige Fakultetet med den samme anbefalingen i sekken, og ønske om å komme nærmere den norske studenttilværelsen. Hvorfor er det da slik at få av de norske og de utenlandske studentene ved UiO føler noen nærhet til hverandre?

Uinteresserte studenter? 

Ingen av Blindernstudentene jeg har snakket med, meg selv inkludert, har vært i noe særlig kontakt med dem som på UiO omtales som «de internasjonale studentene». Dette er alle utvekslingsstudentene, i tillegg til bachelor-, master-, og doktorgradsstudentene som kommer til UiO hvert år for å studere alt fra ett semester til en hel grad. De som jobber med integrering av de internasjonale studentene sier det er en utfordring å få gruppene til å integreres, uten at man helt vet hva det skyldes. Kan det være at studentene selv ikke er interessert? Eller er det språkbarrieren som skiller dem?

I samtale med de norske studentene jeg har snakket med, er samtlige både villige og har et ønske om å komme mer i kontakt med de internasjonale studentene. Da jeg selv kom hjem fra utveksling, ble jeg gjennom Erasmus Student Network Oslo kjent med mange utenlandske studenter. Flere av disse ga uttrykk for at de savnet å være mer integrerte i det norske studentmiljøet.

Oss og dem
For meg virker det ikke som om det er interessen det står på. Som mennesker ønsker vi å være en del av en gruppe. Knytte bånd og føle nærhet. For å oppnå dette velger vi dem som er mest like oss blant dem vi kommer i kontakt med først. Det er både lettest, og gir mer sikkerhet og en følelse av å være med noen som forstår oss. Når vi velger en gruppe å være del av, velger vi også en utgruppe. De som ikke er som oss, som snakker et annet språk, har en annen kultur. De litt rare norske studentene, eller de spesielle utenlandske studentene. Denne følelsen av en utgruppe blir også forsterket av nettopp dette, at vi smales rundt en felles «fremmed». Det som kunne vært et nært forhold og samarbeid, blir til en enda større fjernhet.

Et dytt i hvilken retning?
Når man er liten og ny på lekeplassen, er det gjerne de voksne som gir en et lite dytt i ryggen og motiverer oss til å ta kontakt med de andre barna. Om vi er klare for å innse det eller ikke, er vi alle voksne når vi starter på UiO. Vi har selv ansvar for å gå bort og si hei til de andre nye voksne. Likevel er det en voksen som gir oss et lite dytt i form av en fadder og en faddergruppe.

Som de voksne over alle voksne, har universitetet et ansvar for å passe på at alle studenter blir tatt godt i mot. På UiO, blir de utenlandske studentene satt i sine egne faddergrupper. Der finner de fort studenter de har noe til felles med, og kan også samles rundt utgruppen «de merkelige norske». Det som starter som en veldig sterk motivasjon til å finne venner, blir etter hvert tilfredsstilt, og man har kanskje ikke den samme motivasjonen for å gjøre en innsats og bli kjent med fler. Særlig ikke hvis disse er personer som snakker et annet språk, både muntlig og kulturelt. Det krever en større innsats, og mer motivasjon.

Det betyr ikke at man ikke er interessert, men heller at man ikke føler nok på behovet eller grunnen for å skulle ta steget utenfor komforten hos sin egen gruppe. UiO bruker mye tid på å overbevise oss om at dette er en givende ting å gjøre, men i form av å utveksle selv. Man kunne med hell snudd på det, og heller sett på hvordan vi kan komme nærmere det internasjonale miljøet vi har på vår egen campus. For når alt kommer til alt, er det ikke noen studenter som er «internasjonale». De er tyske, japanske, italienske, spanske. Og norske.

Utveksle innad
Hva med å promotere den utvekslingen man kan gjøre her på Blindern? Gjennom å fremme hvorfor det er givende å være fadder for utvekslingsstudentene og å skape flere arenaer for kulturutveksling. Gjennom å ikke dele studentene opp i segregerte faddergrupper. Gjennom å gi definisjonsmakten på hva som er en internasjonal student, og hva det vil si å være en norsk student, til studentene. La dem finne det ut sammen. Dette er noe ingen vil tape på, og gjør dessuten at UiO oppnår det som står i deres egne handlingsplaner; å gjøre universitetet mer internasjonalt, og å fremme utveksling.

Utveksling er ikke bare å sende studenter ut. Det er også å utveksle tanker og ideer, kunnskap og kultur. Å skape nærhet.