Nedprioritering av studentenes fysiske læringsmiljø

Uten å konsultere seg med studentene har SV-fakultetet kuttet leseplasser til masterstudentene ved både ISS og andre institutter. En kan notere seg først som sist, at sosiologistudenter ikke lar sentralisert makt utøves uten å stille spørsmålstegn.

SONY DSC

Foto: Solveig Wiland Gruenke

Hva har skjedd?

Det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved UiO prioriterte å overføre lesesalen for første års masterstudentene ved sosiologi, rom 250, fra ISS til TIK-senteret, med virkning fra 1. september. Instituttet ble ikke orientert om dette før 10. august og beslutningen var tatt uten å inkludere hverken instituttet, Programutvalget eller studentene forøvrig. Omdisponeringen var en konsekvens av opprettelsen av det nye forskningssenteret på høyreekstremisme UiO har blitt tildelt. Masterstudenter ved statsvitenskap og sosialantropologi er også rammet. I tillegg har psykologistudentene mistet leseplasser av andre årsaker. Fakultetet har altså nedprioritert studentenes fysiske læringsmiljø for en rekke studenter.

Manglende inkludering av studentene 

Det er trist at studentenes representanter ikke blir inkludert i beslutninger der studentmassen i stor grad vil være enige. Selv om studentdemokratiet bærer frukter, er det ikke til å komme unna, at vedrørende mange saker er det stor variasjon blant studentene. Det er bekymringsverdig at studentene ikke blir konsultert om hva de trenger for å gjøre sitt virke. Studentene, som kanskje ser på det som nødvendig å ta mer utdanning, ender opp med å måtte akseptere kuttene. Studentene er såpass avhengig av universitetet, at universitetet har mulighet til å overkjøre dem.

Digresjon om studentlivets utfordringer – en kort, personlig historie

Vel, det kan skje noe lignende igjen: som bachelorstudent dro jeg til Blindern for å lese en sen formiddag i en av årets siste måneder. I Georg Sverdrups og Sophus Bugges hus var det fullt. Jeg gikk til Eilert Sundts hus uten hell, det ble avholdt eksamen. Jeg gikk til fysikkbygningen, hvor jeg aldri hadde sittet, opp trappene i det ene tårnet, hvor jeg fant en lesesal hvor det ikke var mulig å komme inn. Fordi det også der ble avholdt eksamen. Jeg gikk hjem, la meg i skje, spiste sjokolade, og leste ingenting av pensum, utenom et par sider ganske sent på kvelden.

Et kjennetegn på studenttilværelsen at man iblant er mindre motivert. Ikke minst fordi mange av deloppgavene man har fremstår som meningsløse i seg selv. Som student pløyer man gjennom en del tekst som ikke oppleves som særlig meningsfulle å bruke tid på, eller gjerne hele fag man gjerne skulle vært foruten. Og ikke minst da, føles det godt å få gjennomført oppgavene når man har forberedt seg på å gjøre dem.

Hvorfor leseplasser er viktige 

Vi kan påpeke at tilgang til leseplasser er viktig fordi:

1) Det gjør det mulig for studentene å være produktive, å enkelt kunne gjennomføre sitt virke og å slippe å bruke kostbar tid på  unyttige oppgaver som å finne leseplass.
2) Det gir likere mulighet for alle til å ta utdanning — man burde ikke være avhengig av å
selv skaffe et godt arbeidssted.

3) Det å gi studenten trygge rammer kan være en faktor i graden av trivsel. Det er ingen nyhet at mange studenter ikke alltid har det så bra.

Det kan også nevnes andre praktiske fordeler, som særlig gjelder, men ikke utelukkende, med unntak av punkt 4, gjelder masterstudenter:

1) For studenter som har behov for tilgang til faglig ekspertise, er det positivt med en leseplass med plass til alle studentene i nærheten av sitt institutt, hvor det finnes profesjonelle utøvere av deres fag, som ved behov kan bistå. Man kommer også nærmere studenter som studerer det samme, som kan være gode diskusjonspartnere også i kaffepausen. Fraværet av enkel tilgang til andre utøvere av studentenes fag skaper mindre lukrative fagmiljø hvor studentene føler seg oversett.

2) Det er praktisk å ha en lesesal i nærheten av pauserom med kjøleskap – studenten har begrenset med
penger, og trenger mye mat på krevende og tidvis lange arbeidsdager.

3) Studentene har en mengde bøker som er godt å ha innen rekkevidde for et lite oppslag.

4) Studentene kan ha samlet inn datamateriale som det er mest etisk å frakte minst mulig rundt.

Hva bør vi forvente?

Det optimale vil være muligheten for fast plass til alle. Et minimumskrav fra studentenes side bør være mulighet for leseplass i nærheten av instituttet. For studentmassen generelt vil behovet for lesesalplass variere iløpet av året. Det bør også være et krav at etterspørselen skal være fullstendig dekket også i de travleste periodene av året. Det eneste lyspunktet nå er at det kommer nye og bedre stoler på de gjenværende leseplassene. Universitetet har også fått nye eksamenslokaler som forhåpentligvis kan dempe noe av presset på leseplassene i perioden det avholdes eksamen. Men dette kan komme til å bli kun en mager trøst.

Veien videre 

PU, som allerede er på saken, er blitt anbefalt av instituttet å evaluere hvordan ordningen per 1. september fungerer. En eventuell evaluering vil kun ha betydning for bruken internt, og vil ikke ha innvirkning på at lesesal 250 er omdisponert. Studentene har blitt henvist til SVSU og LAMU om de ønsker å diskutere saken videre.