Sosiologisk studietur til Edinburgh 
1.-4.mars 2016


Tirsdag 1. mars dro 29 forventningsfulle sosiologistudenter til den skotske hovedstaden, Edinburgh. Her skulle vi blant annet oppleve en sosiologisk guidet tur og andre aktiviteter, pluss det sosiale som gjerne hører med til en slik tur og bli bedre kjent med hverandre.

sondre-1

Foto: Karoline Marie Aakenes

Etter å ha sjekket inn på hostellet, tok vi turen til Mary King’s Close, et smug som ligger under Edinburghs gater. Guiden levde seg virkelig inn i rollen som en fyr fra 1700-tallet og gjorde guiden veldig interessant. Med stor innlevelse fortalte han blant annet om de ufyselige boforholdene i Edinburgh. Før lå byen innenfor en mur som en beskyttelse mot engelskmennene. Vi priset oss lykkelige for at vi bare var på besøk og vendte tilbake til moderne tider.

Dagen etter var vi invitert til et seminar der temaet var «Lost in translation? Linguistic Capital and the Inequality in Aidland». Foreleser var Silke Roth fra University of Southampton. Forelesningen var for doktorgradstudenter, så vår helhetlige opplevelse var at stoffet ble noe tungt. Likevel er deltakelse på seminar/ forelesninger ved et universitet å anbefale for senere studieturer. Torsdag var vi invitert på en sosiologisk guidet tur i byen ledet av sosiologiprofessorer/ stipendiater ved universitetet. Gjennom denne guiden skulle vi å få oppleve Edinburgh gjennom sosiologiske briller. Vi fikk utdelt handouts som vi kunne følge med på underveis i turen.

I Edinburgh finnes det offentlige og private skoler, og dette har betydning for studentene sin høyere utdanning. Under guiden var det en som spurte hvilke konsekvenser det har om man går privat eller offentlig skole. Professor Hearn svarte at de som går på private skoler har større tilbøyelighet til å velge høyere utdanning enn de som går på offentlige skoler, dvs. skoler som får subsidier fra staten. Det kan være klasseforskjeller her i den forstand at de med bakgrunn fra høyere klasse har barn som går på private skoler, mens de fra lavere klasse må gå på den offentlige skolen.

På tampen av turen spurte undertegnede professorene hvorvidt Edinburgh er en kreativ by. «Kreative byer» er et konsept som kom som et svar på de store økonomiske, sosiale og kulturelle endringene som skjedde på den tiden. Disse byene skal være mangfoldige (som ulike befolkningsgrupper, yrker eller funksjoner) i tillegg til å være innovative, og ved innovasjoner trenger byene kreative mennesker (gjerne unge, talentfulle mennesker).

Ifølge Richard Florida må en kreativ by inneholde de tre T’er for å sørge for økonomisk vekst: Talent (talentfulle mennesker med en minst bachelorgrad, teknologi (konsentrasjon av innovasjon og høyteknologi) og toleranse (et mangfoldig samfunn). Florida lanserte en teori om den kreative klasse, hvor tanken er at medlemmene i den kreative klassen skal bidra til økonomisk vekst. Poenget til Florida er at den kreative klassen ønsker å bosette seg i byer med rikt kulturliv, spennende bygningsmiljø og toleranse, med andre ord kreative byer. Florida deler klassen i to: den superkreative klassen og de kreative profesjonelle. I den førstnevnte finner vi professorer, artister, forfattere osv., mens i den andre finner vi de som er kreative løsningsorienterte, som for eksempel leger, advokater og finansfolk. Ut i fra de definisjonen vil Fredrik Engelstad og Kygo være i den superkreative klassen, og John Christian Elden og Mads Gilbert i den kreative profesjonsutøvende klassen. Og så heldige som vi var, ble vi guidet av tre «superkreative» mennesker. Den kreative klassen som Florida snakker om, kan sammenlignes med Bourdieus begrep om kulturell kapital.

En forutsetning for at Edinburgh skal være kreativ, er at byen må ha mangfold, eller toleranse når det gjelder etnisitet, livsstil og livsvalg. Edinburgh tiltrekker seg veldig mange unge mennesker, deriblant nordmenn. Grunnen er blant annet universitetene som ligger her, der University of Edinburgh ligger meget sentralt i Old Town. I området nord i byen bor det mange med annen etnisk bakgrunn, for eksempel polske arbeidsinnvandrere. Byens eneste trikk går fra flyplassen til sentrum, hvor folk kommer til Edinburgh med fly, tar trikken til sentrum og reiser tilbake. At trikken kun går til sentrum og ikke lenger mot havna, har, ifølge guidene våre, med at bymyndighetene ønsker å tiltrekke seg flest folk til sentrum, der kultur- og servicetilbudet er størst. Slike byer skal gjøre det enklere for folk å kunne reise inn og ut av byene.

Videre fortalte guidene om bydelen Leith som tidligere var en separat by, men i dag er en del av byen Edinburgh. Leith ligger ved havna og var tidligere en typisk boligområde for arbeiderklassen. Opp gjennom årene etter at havnebyen ble innlemmet i storbyen, har Leith gå gjennom en prosess kalt «gentrifisering», på lik linje med Grünerløkka i Oslo. Gjennom en overgang fra industri til servicetjenester i byene og endring i folks arbeidsmønster, skviser middelklassen arbeiderklassen ut av boligområder. Som følge av at middelklassen har bosatt seg i Leith, har denne middelklassen pusset opp boligområdene og dermed bidra til økte boligpriser. Dette har ført til at arbeiderklassen måtte flytte ut og finne et annet sted å bo i Edinburgh. Ved leieboliger kan de bli nødt til å flytte ut fordi de ikke lenger har råd til å bo der.

Det var virkelig fascinerende å se forskjellen mellom sentrum (som før lå innenfor en mur, i beskyttelse mot f.eks. engelskmennene) og det som ligger mer utenfor, som i Holyrood. I Holyrood finner man mer moderne bygninger, som skiller seg fra de mer viktorianske bygningene i sentrum. Det skotske parlamentet er en meget moderne bygning, en overraskelse for de aller fleste. Bygd i 1998 skal parlamentsbygningen skille seg fra parlamentet i London, som et symbol på at Skottland står friere fra London.

Undertegnede har fokusert mye på det faglige, men skal selvfølgelig også nevne noe om det sosiale aspektet ved turen. Studietur er absolutt noe å anbefale for alle studenter. Her får man en god dose faglig påfyll, og ikke minst mye sosialt samvær med andre medstudenter. Spise middag sammen og senere på kvelden ta noen halvlitere på en skotsk pub. God stemning! Å få nye bekjentskaper er utrolig bra og viktig. For undertegnede endte det med å skrive om studieturen i Socius og deltakelse i en studentforening. Det hadde jeg neppe gjort dersom jeg ikke var med! Studietur er ikke bare fag, men mye sosialt! Hvem vet hva en studietur bringer.

Byen er meget fin og sjarmerende på sin måte, med sine viktorianske arkitektur og kompakte by. Flere, også undertegnede, kunne tenkt seg å besøke Edinburgh igjen, for den skotske hovedstaden har til tross for mye regn og kaldt vær (typisk skotsk vær), gjort et positivt inntrykk. Det var absolutt fascinerende å se hvordan byen Edinburgh var strukturert, der New Town og Old Town er helt forskjellige bydeler. Bare gå gjennom et smug eller over en bro, så er du i en annen by. For å sitere Knut Hamsun i boka «Sult»: «…denne forunderlige by som ingen forlater før man har få merker av den».