Kunst på Blindern


Er det noe kunst her da? Spørsmålet kommer av og til. Og ja, det er kunst på Blindern. Universitetet i Oslo er landets eldste universitet. I over 200 år har kunst vært en del av universitetet, og kunsten finnes både ute og inne. 

Ulla Uberg 800

Professor i statsøkonomi og statistikk Ragnar Frisch malt av Agnes Hiorth © UiO / Arthur Sand

Kunst i rom

I Jan Kjærstads roman Kongen av Europa møter vi Alf. Han skal begynne på universitetet og går fra Majorstua, over Tørteberg mot Fysikkbygningen. «Han sto i en portal som varslet om eventyrlige muligheter til å sanke viten. Inntrykket ble ikke svakere da han løftet blikket og møtte Per Krohgs ti meter høye dekorasjoner, freskoer og farget glass, som illustrerte vitenskapens mangslugne felter. Alf kunne knapt huske å ha opplevd større optimisme på egne vegne enn der, i portalen inn til Universitetet i Oslo.» Det Alf så, var Blinderns praktrom, ferdig i 1938. Alle som går gjennom Fysikkbygningen, kan se det samme. Pendelhallen er utsmykket av Per Krohg. Det er 300 m2 fulle av fortelling om naturen som skapes om igjen og om igjen. Krohg kalte utsmykningen for Atomet i verdensrommet. I utformingen av motivene samarbeidet kunstneren tett med vitenskapsmenn, som professorene i matematikk Carl Størmer og Edgar Schieldrop. Og på vestveggen, nede i hvert hjørne, har både studenter og lærere fått plass.

Air på Frederikkeplassen av Arnold Haukeland © UiO / Arthur Sand

Air på Frederikkeplassen av Arnold Haukeland © UiO / Arthur Sand

I vestibylen i Helga Engs hus er en helt annerledes veggutsmykning. Den har verken farger eller tydelig fortelling. I verket Lack of Memory II fra 1994 lar kunstneren Olav Christoffer Jenssen en tynn tusjstrek ha hovedrollen. Streken gjentas og gjentas på den hvite veggen. Hver strek er malt. Den er unik og seg selv. Sammen med alle de andre strekene blir den en helhet. Det kan si noe fint om hva et universitet er.

På Blindern er det mange hyggelige steder å drikke kaffe, som i Georg Morgenstiernes hus. Der møter vi kunstnerduoen LELLO//ARNELL med sitt spesielle formspråk. Det ene kunstverket i kaféarealet er et speilrelieff med tittelen it repulsed him; twisted, distorted… chaotic. He recoiled in disgust and turned his back, Det er en tittel uten åpning eller avslutning. Dette ligger også i valget av speilmaterialet. Relieffet åpner opp mot omgivelsene, men legger seg aldri til ro. Innhold og uttrykk endres i takt med det som skjer i rommet; med menneskene som vandrer, leser og møtes der.
Plassmarkører
Plasser kan være gode møtesteder. Nesten hver plass på Blindern har en skulptur, som en slags plassmarkør. Slik har hver plass sin egenart. På Frederikkeplassen står Air av Arnold Haukeland. Den ble gitt i gave til UiO av AS Freia til universitetets 150-årsjubileum i 1961. Den regnes for den første nonfigurative, monumentale uteskulptur i norsk kunst. Materialet er viktig for uttrykket. Det blanke, syrefaste stålet er slipt og reflekterer lyset gjennom dagen. Kunstneren sa det slik selv: «På en måte låner jeg lyset fra solen og kaster det via skulpturene tilbake til menneskene»

Ulla Uberg 6 800

Speilrelieff a LELLO//ARNELL i Georg Morgenstiernes hus © UiO / Terje Heiestad

Og kunst er dypt menneskelig. Skapt av mennesker, for mennesker. Skulpturen på plassen foran Eilert Sundts hus heter Delt form og er laget av Ervin Løffler. Den kom på plass i 2010 og er et langtidsdeponi fra Oslo kommunes kunstsamling. Overflaten er som myk hud og formene omslutter hverandre nesten som en omfavnelse. Den er på samme tid stabil og i bevegelse, tung og luftig, rå og sårbar. Og den må ses fra alle kanter. Slik er det ikke med maleri. Det er et todimensjonalt uttrykk og alt det maleriet vil oss, ligger i flaten.

Ikke glem meg sier portrettet
Universitetet har en av landets største portrettsamlinger. Med over 200 år gammel historie er ikke det så rart. På Læringssenteret Eilert i Eilert Sundts hus A henger portrettet av Ragnar Frisch som fikk Nobelprisen i økonomi i 1969. Studentene må løfte blikket og se på dette flotte portrettet av og til. Penger til portrettet ble samlet inn av studenter og avduket av formann i Sosialøkonomisk studentutvalg i 1962. Det er malt av Agnes Hiorth og er fullt av energi og bevegelse. Frisch står med armen løftet, klar til å snakke. Han hadde en enorm arbeidskapasitet. Det kan vi nesten se i måten portrettet er malt på.

Ulla Uberg 7 800

Lack of memory II av Olav Christoffer Jenssen © UiO

Det er over 1600 registrerte kunstverk ved UiO. Mye av kunsten er direkte koblet til universitetet. Det gjelder naturlig nok portrettsamlingen, men også utsmykninger og enkeltverk. Kunst er en del av hele universitetsbildet. Det handler om menneskets behov utover det nødvendige som mat og luft. Kunst kan gi både en opplevelse og en kunnskap om oss selv og verden. Den kan få oss til å se verden og oss selv med nye eller andre øyne, og den kan hjelpe oss til å se noe vi ikke trodde vi skulle bry oss om. Men kunst krever noe av oss. Det er nødvendig å se og være nysgjerrig, undersøke og bruke tid. På den måten er det et slektskap mellom kunst og forskning, mellom kunst og studier.


Ulla Uberg 4 800Ulla Uberg 5 800 Ulla Uberg 3 800

 

 

 

 

Atomet i verdensrommet av Per Krohg © UiO / Arthur Sand