Fadderordningen er viktigere enn noensinne

Guri Barka Martins 2 800

Foto: Hilde Omberg og Simen Østad

I fjor høst begynte det 141 nye studenter på sosiologi ved Universitetet i Oslo. Fadderordningen er viktigere enn noensinne og her er tre grunner til hvorfor:

1. Prestasjonspress
Fadderordningen kan være med på å senke prestasjonspresset mange føler på i utdanningen sin. Det er høye forventninger knyttet til det å begynne på høyere utdanning. Mange har forventninger til seg selv og forventninger til forventningene. Det føles stort å begynne på universitetet, og mange forventer nok at det skal komme til å kreves mer av dem enn det det faktisk gjør. Dette kan være med på å skape det prestasjonspresset som oppstår. En av de viktigste jobbene fadderne gjør i fadderuken er å gjøre de nye studentene kjent med de faktiske forventningene, og dermed også senke det uforholdsmessige prestasjonspresset mange føler på. Jeg husker det som veldig beroligende da mine faddere fortalte at man ikke nødvendigvis måtte finlese alle 3000 sidene med pensum for å stå, og at C var en god karakter.

2. Hyperdigital hverdag
Fadderordningen er en sosial arena for nye studenter utenfor teknologien. Studenters hverdag er mer digital enn noensinne, og mange av oss har en tendens til å ty til facebook-scrolling i situasjoner vi synes er kleine, ubehagelige eller ensomme. Dette kan være med på å gjøre det enda vanskeligere å treffe nye folk, fordi man fyller bli-kjent-tomrommet med telefonen i stedet. Det er jo i utgangspunktet vanskelig å få seg venner på universitetet. Forelesningssalene er store, og det nærmeste man kommer klassemiljø er seminarundervisningen. I en faddergruppe blir man nærmest tvangssosialisert, og alle har det samme målet – å finne noen de kan tilbringe studiehverdagen sammen med. Fordi fadderuken er en så viktig for det sosiale livet på studiet, er det viktig å legge opp til at alle finner noe de vil være med på. Jeg er glad for at det i fadderuken på Sosiologi er en god blanding mellom faglig og sosialt program uten særlig drikkepress.

Guri Barka Martins 800

3. Det postfaktuelle samfunnet
Verden trenger sosiologer mer enn noensinne. Postfaktualiteten er et faktum, og forskningsbaserte samfunnsdiagnoser og analyser er – og må være – en tydelig motvekt til de som ikke lenger baserer nyheter, meninger og politiske beslutninger på forskning og fakta. I fadderuken legger vi grunnlaget for den fagstoltheten og fellesskapsfølelsen man bærer med seg gjennom studietiden, og etter endt utdanning. Nå er det mer prekært enn noensinne at de nye studentene skjønner hvor viktig og aktuelt det studiet de har begynt på er. Fokus på sosiologiens relevans, og faglig aktuelle spørsmål sammen med det sosiale i fadderuken, er viktig for å skape denne fellesskapsfølelsen som gjør at folk blir på studiet og blir sosiologer.