Kunsten å formidle

Den nye redaktøren i Sosiologen.no drømmer om å gi alle Nordens sosiologer ny faglig selvtillit.

MariMjaaland800

Foto: privat

«Det er jo ikke til å stikke under en stol at sosiologi, i hvert fall i forhold til mange andre samfunnsfag, er et fag som har litt uklar fagidentitet», sier Magnus Heie Gregersen. Han er ny redaktør for Sosiologen.no og mangler verken ideer eller visjoner for hva nettsiden kan bli. Han mener de er, og skal fortsette å være, en felles plattform for alle som er sosiologer og som er interessert i sosiologi i Norge i dag. Heie Gregersen ble ferdig med masteren sin i 2014 og har siden starten av 2015 vært med i redaksjonen til Sosiologen. Ambisjonene for hva siden kan bli har vokst frem underveis. Han mener de har funnet sin egen nisje: «Det finnes ingenting som Sosiologen andre steder i Norden. I så fall er det godt skjult. Det er jo interne ting knyttet til universitetene, men ingen slik bred plattform som det vi ønsker å være.»

Kvalitet
Sosiologen er en nettside som er initiert og drevet av Norsk Sosiologiforening. Siden oppstart og frem til 1. februar i år har Vilde Blix Huseby hatt jobben med å bygge opp siden. Heie Gregersen er godt fornøyd med jobben som er gjort. «Tidligere redaktør Vilde har vært veldig flink til å bygge opp en robust redaksjon, både i Oslo og i Trondheim», uttaler han.

Han forteller at selv om det ikke er så mange medlemmer i hver redaksjon, så er engasjementet stort. At fundamentet allerede ligger der tror han gjør at han får en mer behagelig jobb enn det Blix Huseby har hatt. I stedet for å bygge organisasjon kan han konsentrere seg mer om innhold. Planen er å gjøre Sosiologen enda bedre ved å bygge på det som allerede finnes der. Kvalitet, bredde og nettvennlighet er stikkordene: «Vi må prøve å holde jevn kvalitet – og det er akkurat så vanskelig som det høres ut. Veldig mange tidsskrifter spesialiserer seg i stor grad. Vi har en ganske stor bredde, som kan være vanskelig, men som samtidig er styrken vår. Vår oppgave nummer én er å balansere dette.»

«Den nye redaktøren er opptatt av at alt innholdet skal være bra, uavhengig av hvem det skrives av»

Den nye redaktøren er opptatt av at alt innholdet skal være bra, uavhengig av hvem det skrives av. For å øke kvaliteten har sosiologen utviklet et imponerende opponeringssystem, som kan minne litt om fagfellevurdering i andre tidsskrifter. Det er en anonym ordning der en opponentansvarlig sender tekster videre til opponenter som hjelper dem. Opponentene er folk fra hele landet, og hver tekst får to uavhengige tilbakemeldinger.

Vanskelig formidling
Selv om de har mange lesere nå vet Heie Gregersen at det fort kan snu. God formidling er en egen kunst, og ikke noe som kommer automatisk med sosiologistudiene. Folks evne til å formidle beskriver Heie Gregersen som varierende: «Vi jobber med kvalitet hele tiden, og er noe vi kan bli bedre på. Og bare for å presisere: det gjelder ikke bare tekster av studenter, men også av meritterte forskere. Det er ikke alt der som er like bra heller. Vi redigerer tekster med tanke på at de skal være utformet for nett, og det er jo en utfordring for veldig mange av de som skriver for oss»

Han trekker frem flere kjennetegn på god formidling. Godt og enkelt språk er to av dem. Andre er å gjøre ting relevant for leserne, uten å overselge, vri og vrenge, eller gjøre ting for enkelt.

Heie Gregersen understreker at det ikke er noen av de nåværende medlemmene av redaksjonen som er profesjonelle journalister. Det er mengdetrening som gjelder, og han anbefaler studenter å kaste seg inn i det og hamre løs på tastaturet. Det kan til og med være en fordel å være ung og uerfaren: «Mange av de etablerte forskerne skriver veldig langt. Og er det noe som ikke funker på nett så er det lange artikler med lange titler, lange ingresser og lange sitater. Ting må være litt snappy.»

Selv ser han opp til Gudmund Hernes korte og tydelig stil. Han skriver seg visstnok gjennom teksten sin sju ganger. En annen er Rune Slagstad, som selv om han ikke skriver like kort, har stor evne til å engasjere.

Vil ha frivillige
Foreløpig er det ganske mange som er villig til å bruke tid på å formidlerne sosiologisk kunnskap via nettsiden, men det er ikke noe Heie Gregersen tar for gitt. Mange bidrar mye, men det er i tillegg til jobb, og Heie Gregersen ønsker å stadig rekruttere nye frivillige.

Han forteller at alle som er interessert er velkomne, og det er mulig å begynne i det små. Folk trenger ikke starte med å skrive en artikkel, men kan for eksempel være med i opponentordningen, skrive tidsskriftsammendrag eller hjelpe til med praktisk gjøremål på arrangementene sosiologen arrangerer: «Hos oss kan man få gjøre det man har lyst til, og man trenger ingen ferdig ide.»

Hans egen motivasjon for å bli bidragsyter var å ha et sted hvor han kunne holde seg oppdatert innen det som skjedde innen sosiologien: «Når man er ferdig med studiene og man begynner å jobbe så faller man litt ut av det som skjer på det feltet. Det blir fort sånn at man blir mindre og mindre sosiolog for hver dag som går. Så det er litt av min motivasjon, jeg vil at Sosiologen skal være et sted man kan holde seg oppdatert på, for oss som ikke er forskere og ikke er studenter.»

Fremover
Heie Gregersen er stolt over hva Sosiologen har fått til på den korte tiden siden oppstart. Ikke bare har de greid å tiltrekke seg skribenter i alle aldre og fra ulike utdanningsmiljøer som skriver gode tekster, de har også gode lesertall og trofaste lesere: «Vi er jo noe helt nytt. Vi vet jo en del om leserne våre, blant annet gjennom sosiale medier, og det er jo mange som har annen fagbakgrunn enn sosiologi. Så det er jo kanskje vår største bragd at vi har greid å bli en slik felles plattform for folk som er interessert i sosiologi, noe som ikke fantes før.»

Heie Gregersen tror de har funnet en nisje som ingen andre dekker, og planen for fremtiden er å utvide. De ønsker å starte opp en redaksjon i Bergen ganske snart, og drømmer om en internasjonal utvidelse etter hvert. På sikt ønsker de å forsyne også Nordiske sosiologer med faglig selvtillit.