Kunsten å selge sin kunnskap

En sosiologisk CV

Jeg er masterstudent og skal snart ut i arbeidslivet. Som vi vet vil ikke de fleste sosiologistudenter bli forskere etter endt studie, men vi har gjennom fem år blitt trent opp til å jobbe som forskere. Dette er en kjent problematikk. Så hvordan skal vi selge inn en sosiologimaster til ikke-forsknings arbeidsgivere? Hva kan sosiologer by på? Har jeg i det hele tatt lært noe som kan brukes i arbeidslivet?

Jeg bestemmer meg for å forsøke å skrive en sosiologisk CV. En CV består oftest av hvor man har jobbet, hvor lenge, hva man gjorde og stikkord over hva man kan. Jeg starter ved begynnelsen og ser på det mest grunnleggende kurset alle sosiologistudenter har gjennomgått; SOS1000. I kurset ble vi introdusert for begreper og teorier, men kan noe av det oversettes til å være anvendelig i arbeidslivet?

Teori/begrep:
Kapital

Hva var det igjen?
Begrepet beskriver akkumulerte ressurser i form av kunnskaper, ideer, språkbruk og vaner. Bourdieu mente at kapital er økonomisk, men symbolsk av natur.

I Bourdieus sosiologi gis den kulturelle kapitalen stor betydning for hvordan maktforhold og forskjeller mellom grupper i samfunnet skapes og reproduseres.

Hvordan kan det være praktisk nyttig?
Med sosiologisk utdannelse og kunnskap fra universitetet kan vi skryte av å ha ervervet en formell kompetanse via en bachelor- eller mastergrad. Ikke bare det, vi har blitt opplært i tankesett og måter å argumentere på, og har innarbeidet oss verdisettet at det beste argumentet vinner. Ikke minst har vi vist at vi kan orientere oss i et eksisterende byråkratisk system (les: Universitetet i Oslo) og følge de reglene som er oppsatt der.

Teori/begrep:
Organisasjonsteori

Hva var det igjen?
En sammenfattende betegnelse for de fremherskende verdiene, holdningene og atferdsnormene i en organisasjon.

Organisasjonskultur er viktig fordi det påvirker lederstil, arbeidsformer, virkemåte, tankesett, samarbeidsklima, lojalitet osv. Også skjulte sider av kulturen er noe som medlemmene tilegner seg via bedriftsintern sosialiseringsprosess og som etter hvert ikke settes spørsmål ved. Disse delene av en kultur er vanskelig å forandre.

Hvordan kan det være praktisk nyttig?
For mange av oss er målet å få en jobb der vi selv sosialiseres inn i organisasjonskulturen.

Som sosiologer kan vi se organisasjonskulturen i større bilde som koblet med leverandører, del av et land osv. Vi er også klare over hvordan definisjon er makt  og kan være med på å gi oppmerksomhet rundt det. For eksempel dersom måten organisasjonen definerer seg selv hindrer dem i å nå nye markeder? Da kan vi som sosiologer påpeke det.

Teori/begrep:
Bytteteori

Hva var det igjen?
Homans teori om at sosial interaksjon og samhandling består av bytter mellom kalkulerende, rasjonelle og tenkende aktører.

Hvordan kan det være praktisk nyttig?
Vårt arbeid vil i seg selv være et fysisk bytte av vår tid mot penger. Hvem vi bytter med er viktig – det er et tegn på hvem vi er sammen med.  Å vite hvordan man kan etablere bytteforhold, og farer ved ulike typer bytter er en praktisk egenskap å ha med seg.

Teori/begrep:
Byråkrati

Hva var det igjen?
Formelle organisasjoner  og hvordan vi i det moderne samfunnet organiserer ting for å effektivt løse oppgaver.

I idealtypisk organisasjonsteori kommer til å ha fast avgrensede kompetanseområder, formelle regler, hierarki, spesialisering, ansettelse på grunnlag av formell kompetanse og avlønning i penger.

Hvordan kan det være praktisk nyttig?
Å vite noe om byråkrati er praktisk fordi det gir oss kunnskaper om måten vi kommer til å jobbe på. For eksempel at bedriften ønsker effektivitet, kontrollerbarhet og forutsigbarhet  – og vi har kunnskaper om ulike måter de gjør det på.

Byråkrati kritiseres ofte (urettmessig?) og da handler  det om at vi må holde ut med byråkrati på den rette måten.  Støtter du dette synet kan du først utarbeide deg en forståelse at vi som mennesker er meningssøkende og frihetssøkende; vi har frihet fordi det er så mange sfærer, men er fratatt handlingsrom på grunn av byråkratiseringen.

Siden vi er fanget i byråkrati og muligens ikke får gjort så mye når vi er på jobb på grunn av trege strukturer – skyld på rasjonalitetens jernbur og skap mening i livet gjennom å aktivt velge verdier og livsprosjekt som den heroiske individualisten du er.

På kollektivnivå: Vi kan enten selv bli eller støtte en karismatisk leder som kan gjøre at folk blir revet med av sin entusiasme, og kan bryte med den byråkratiske regelmessigheten som preger livet.

Teori/begrep:
Rolle

Hva var det igjen?
Merton skiller mellom status(sett) og rolle(sett).

Status handler om en posisjon i sosial struktur (institusjon).  Sosial status har aspekter i seg ved roller eller delroller.

Roller handler om alle statuser i en persons liv. Rollesett handler om alle roller som inngår i en sosial status.

Mer teatralsk beskrevet av Goffman via blant annet begrepene onstage/ offstage.

Hvordan kan det være praktisk nyttig?
Rollekonflikt kan oppstå dersom vi har hatt klart adskilte roller vi spiller for ulike personer, eller at vi har fått en ny status som innebærer en ny rolle. Da må en plutselig være ulike roller samtidig. For eksempel; Når vi blir ansatt er vår rolle akkurat det  – som ansatt. Men vi skal også ha rollen som kollega og potensielt en som kan stige arbeidsgradene. Hva skjer hvis vi før var ”en av gutta”, en kollega, men så skal vi gi og kontrollere oppgavene deres?

I hvilken grad det er mulig å overskride sine tildelte roller diskuteres av Lysgaard i Arbeiderkollektivet. Men om en er i et mer positivt sinn kan en lese Goffman for strategier for hvordan en kan forsøke å kontrollere sine roller.

Teori/begrep:
Handlingstyper

Hva var det igjen?
Weber mente at for å forstå sosial handling må vi inn i forståelsen til den som handler (hvordan de tenker).

Weber delte inn sosial handling inn i fire idealtyper; tradisjonell, affektiv, verdirasjonell og målrasjonell handling. Disse ble igjen delt inn i push/pull kategorier.

Hvordan kan det være praktisk nyttig?
Når vi forstår hvordan mennesker handler så vet vi at det ikke alltid er  rasjonelt. Som sosiologer kan vi hjelpe folk å sette ord på det de tenker, føler eller har gjort.

Derimot – hvis man ikke skjønner hvilken handlingstype som skjer, hvil på kunnskaper vi har om kultur, annengjøring, stereotypifisering og stempling – da er det lettere å ha tålmodighet og forståelse.

Blant begrepene er ikke symbolsk mening, normer og sanksjoner, kunnskap om globalisering, kultur, motkultur, klassikernes teorier eller prosedyrer og prosesser tatt opp. Det vil si at kun litt av hva vi lærte på SOS1000 er gjennomgått. I ettertid har vi mangedoblet denne kunnskapen gjennom mer relevante temaspesialiseringskursene som inneholder akkurat den grenen av sosiologi som opptar akkurat deg, og muligens også den retningen av arbeidslivet som en er interessert i å jobbe innenfor.

Etter å ha laget denne oversikten opplevde jeg at jeg har kunnskap som arbeidslivet kan trenge. I vårt møte med arbeidslivet må vi som (snart) sosiologer derfor med selvtillit oversette vår kunnskap for dem. I stedet for å definere oss selv ut fra hva vi ikke kan eller ikke er må vi anerkjenne at det vi har lært er praktisk anvendelig. Kan man sosiologi så kan man faktisk ganske mye. Nå må vi bare utøve det.

Caroline Yakubu800

Illustrasjon: Anniken Soland

Tags: × × ×