Zwarte Piet – Et uttrykk for jul eller rasisme?

I Nederland tilbringer jeg dagene på oppdagelsesreise i kulturen. Midt i de nederlandske juletradisjonene fant jeg Zwarte Piet, og en årlig debatt om rasisme.

Det jeg liker aller best ved å bo i Nederland, men som jeg til tider også finner mest utfordrende, er kulturforskjellene. Tilsynelatende er Nederland og Norge ikke så ulike, men etter å ha bodd her ett år, har jeg oppdaget en del forskjeller. Da snakker jeg ikke om de helt åpenbare, som at nederlendere sykler mer. Jeg snakker heller om de normene og verdiene som sitter lengre inne, som man føler på kroppen. Slike som jeg som nordmann, ikke føler på i det hele tatt. Bortsett fra følelsen av å bli sett rart på, når jeg ca. en gang daglig gjør noe som i deres øyne er unormalt.

Dermed gledet jeg meg til jul, hvor kultur ofte blir mer synlig og man kan se på mer konkrete tradisjoner. Lite visste jeg at den nederlandske julen bragte med seg en pågående debatt mer alvorlig enn hvilken julebrus som er den beste.

Aurora_Krogh800

Illustrasjon: Julie Cathrine Oscar-Andersen

Er Nederlandsk jul jul?
Nederlandsk jul, eller Sinterklaas som det her heter, feires først og fremst den 5.desember. Ja, de har også juletre og samles til julemiddag den 24., men det er den 5. det er stor fest og masse gaver. Det er den 5. alle barna venter på i spenning. Jul i Nederland bringer også med seg noen andre karakterer enn de jeg er vant med fra Norge. Her er ingen blånisser, fjøsnisser eller julebukker. Ikke engang julenissen kommer hit. Til Nederland kommer nemlig Sinterklaas og hans hjelper Zwarte Piet.

Selv om nederlenderne ser stygt på deg hvis du sier Sinterklaas og julenissen er samme person, er det nok likheter til at det er lett å kjenne igjen denne varme, gavmilde karakteren. At han trenger en hjelper er også noe jeg ikke stusser så mye ved. Det er først når jeg ser denne hjelperen, eller heller hundre av dem rundt om i byen, at jeg ikke helt forstår hva det er jeg egentlig ser.

Så hvem er egentlig Zwarte Piet? 
Etter å ha spurt litt rundt, forstod jeg at her hadde jeg tråkket rett ut i en debatt bestående av sterke følelser om barndomsminner, tradisjoner og rasisme. Zwarte Piet er en svarthudet person, med røde lepper, gullringer i ørene og fargerike klær. En historie fra 1850 sier Zwarte Piet er en ung slave som Sinterklaas satte fri, og som deretter bestemte seg for å tjene Sinterklaas. Rundt juletider, altså 5.desember, kler mange seg ut som Zwarte Piet og maler ansiktene sine helt svarte.

Selv om nederlendere ikke fremstår for meg som et folk som bryr seg mye om politisk korrekthet, er det altså stor debatt rundt denne karakteren. De fleste argumenterer med at dette er tradisjon. Det er noe de har vokst opp med og gledet seg over, og som de ønsker at sine barn igjen skal glede seg over. Mange føler seg tydelig brydd ved temaet, og det er ikke så vanskelig å forstå. Man liker sine sannheter, og vil ikke tukle med gode minner. Mange feier bort diskusjonen ved å si at det svarte i ansiktet kun er sot fra pipa. De ønsker ikke å ødelegge glansbildet ved å reflektere mer over det.

Juletradisjon eller institusjonell rasisme?
Så er det dem som mener Zwarte Piet er et eksempel på institusjonell rasisme. Det høres kanskje litt hardt ut, men flere nederlendere argumenterer for at tradisjonen lærer barn et uetisk syn på hudfarge og maktrelasjoner. At det signaliserer verdier som hører fortiden til og at det kan ha uønskede følger. Mørkhudete barn og voksne forteller om hvordan de har blitt kalt Zwarte Piet og har blitt mobbet med kommentarer basert på karakteren.

Det er interessant hvor mye som kan ligge i en tradisjon. Hvor mye vi føler når det gjelder kulturen vår, og hvor lite vi liker at folk påpeker mindre ideelle sider. Men denne tradisjonen stammer fra en helt annen tid med et ganske annet syn. Og for den tidligere kolonimakten Nederland er endring en seig prosess. Det skaper opptøyer i dette århundret, hvor endring skal skje så veldig fort. Fortere enn elskede tradisjoner klarer.

«Rundt juletider, altså 5.desember, kler mange seg ut som Zwarte Piet og maler ansiktene sine helt svarte»

Landet er likevel på det jeg med mine norske outsider-briller vil si er rett vei. Nederland har nå innført nulltoleranse for svarte, malte ansikter og afro-parykker, og går heller for litt sot i ansiktet og ulike fremstillinger av karakteren. Julen 2016 viste at en ny lov ikke veier tyngre enn en gammel tradisjon, men så lenge det er en debatt, er det en endring.

Så kan man jo lure da, på om det er hele debatten som gjorde Zwarte Piet til et symbol på rasisme. På om han i utgangspunktet kun er Sints’ venn og gode hjelper. Uansett tror jeg ikke man kan snu nå. Jeg vender hjem med outsider-brillene i bagasjen, og er spent på om jeg kan klare å oppdage noen slike karakterer i min egne norske tradisjon. Dessverre er jeg nok for blind, det sitter for langt inne. Jeg får stole på at mine nederlandske venner påpeker dem for meg.