En fremtid med kunstig intelligens

Robotene blir stadig mer menneskelige, og kan allerede dikte og male kunstverk. Samtidig er automatisering en utfordring som bare vil øke i fremtida. Hvordan skal vi forholde oss til dette?

Vi omgir oss med en økende mengde intelligente maskiner, og de blir smartere og smartere. Med langt kraftigere «hjerner» har roboter kapasiteten vi mangler til å oppfylle den rasjonelle valgteorien i teoretisk forstand. For eksempel kan maskiner overgå mennesker i diagnostisering og behandling av pasienter. Det er lett å forstå at legeroboter kan være presise når det gjelder konkrete, fysiske problemer. De elektroniske kretsene fungerer omtrent en million ganger raskere enn våre biokjemiske systemer. Men det finnes også virtuelle psykologer som hjelper pasienter med PTSD og sosial angst fra en tv-skjerm. De analyserer kroppsspråk, ansiktsuttrykk og stemmebruk for å vurdere personens lidelse, og har stor treffsikkerhet. Hvordan ville du reagert hvis du fikk time hos en robotpsykolog
istedenfor hos et menneske?

Foto: George A. P. Sekkelsten

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siri sier unnskyld
Når vi snakker med Siri har vi allerede en interaksjon med en slags kunstig intelligens. Hun oppleves både som ganske smart og veldig dum. Hvis man stiller de riktige spørsmålene kan man innimellom få ganske morsomme svar. Og gjør hun feil eller får kjeft, ber hun om unnskyldning. Dette er selvfølgelig noe hun er blitt programmert til å si – men vi mennesker er da også blitt opplært til å si unnskyld når vi har gjort noe galt? Det er jo blant annet dette som skjer i sosialiseringen vi er så opptatt av. Så hva er egentlig forskjellen på sosialisering og programmering – moralskt sett? Der mennesker har nervesystemet, har roboter elektriske impulser. Forskjellig – men også ganske likt.

Vi kan se på internaliserte normer som en slags kode for maskiner. Vi sliter med å bryte dem, fordi de sitter så innprentet i oss. Maskiner kan selvfølgelig ikke føle en trang til å bryte dem slik vi noen ganger kan. Ikke ennå i hvertfall. Det er vanskelig å se for seg roboter med egne følelser, men en snartur innom science fiction-verden viser oss flere potensielle bilder. Hvordan skal vi forholde oss til dette om det skulle bli en realitet? Skal roboter ha egne rettigheter, skal de på noen måte omfattes av grunnloven? Hva med straff? Roboter skal selvsagt ikke ha lov til å skade mennesker, men hva om vi snur det andre veien – skal mennesker straffes for å skade roboter? Spørsmålet om hvordan man definerer en person har vært sentralt i debatten rundt selvbestemt abort. Samme problemstilling kan også bli viktig når det gjelder roboter. Det har stor praktisk betydning for lovgivningen. I noen fremtidsvisjoner jobber roboter som menneskers personlige slaver, uten at noen tenker videre over det. Hvis vi likestiller roboter med mennesker vil jo ikke dette vært noe annerledes enn menneskeslaver, noe som i dag ses på som galt de fleste steder i verden.

Utfordringer på makronivå
Og så det faglige spørsmålet: hvordan skal sosiologer forholde seg til dette? Den nye teknologien kan få store følger for hvordan vi organiserer samfunnet. Med muligheten for roboter som overtar arbeidsoppgavene våre, kommer også mange utfordringer. Arbeidsløshet som følge av automatisering blir sett på som en av flere slike, men det er ikke sikkert det blir så problematisk som det føles akkurat nå. Det er fare for at lønnsforskjellene blir mange ganger så store som det de er i dag. Robotskatt er et tiltak som har blitt foreslått for å forhindre dette. En annen løsning som har blitt nevnt, er at vi må arbeide mindre og dele på jobbene som finnes. Andre foreslår borgerlønn, og noen ser for seg et samfunn hvor det ikke er behov for at mennesker arbeider. Dersom det skulle bli en realitet, kan det gå flere veier. Vil vi bli frigjort fra det tidkrevende arbeidet og endelig få muligheten til å realisere oss selv? Vil vi ende opp som late sofagriser som kommanderer en robotslave rundt i huset? Selv om det kan høres deilig ut med helårsferie, ligger mye meningsdanning og identitet i yrkene våre. Hvilke konsekvenser vil eventuelle meningstap få? I Norge er vi allerede lite opptatt av jobb og karriere sammenlignet med andre land i Europa. Frivillig arbeid, idrett og naturopplevelser står sterkt hos mange av oss, og kan tenkes å bli enda viktigere i en slik fremtid. Men det kan også hende at narkotiske stoffer og rusavhengighet blir vanligere.

«Der mennesker har nervesystemet, har roboter elektriske impulser»

Mye gjenstår før vi kommer til et punkt hvor de er menneskelige på alle områder, men samtidig går utviklingen raskere enn noen gang. Kanskje det skjer snart, kanskje det aldri skjer i det hele tatt. Kanskje et like interessant spørsmål foreløpig er hvordan vi blir formet av teknologien, heller enn hvordan den blir formet av oss.