Til jobbsøkeren

Er du snart ferdig å studere og kjenner på jobbsøker-presset? Her er en liten fortelling til deg. Lykke til i sumpen!

Utdanning er som land
Se for deg at ditt utdanningsmessige liv er delt inn i ulike land: «Grunnskole», altså 1. til 8. klasse, hvor læring skal være praktisk og selvfølgelig. «Videregående», et land noen få aldri besøker og et økende antall, om vi skal tro mediene, bare reiser halvveis igjennom. Her kan du i større grad drive med noe som interesserer deg, og her er livet ditt om ti år fremdeles bare en kjedelig skoleoppgave. Videre oppdager vi «Folkehøyskole», et land bare de skoleleie, usikre og veldig heldige besøker.

Til slutt finner vi «Utdanningsland». Her kan du bli reflektert, spesialisert og i bedre stand til å tjene gode penger. Å få oppholds- og arbeidstillatelse i «Utdanningsland» er vanskeligere enn hos de tre foregående. Du kan ikke forvente å bli båret inn på gullstol, og du må ta et valg som kan fremstå – selv om det ikke nødvendigvis er slik – som definerende for resten av livet. Når du har foretatt et studievalg og fått innvilget oppholdstillatelse, samt betalt borgeravgiften, har du sverget troskap til et studie, for eksempel sosiologi. Du er nå blitt sosiologistudent og du har trådt inn i et land av likesinnede. Du lærer nye ting du ikke kan forstå at ingen har fortalt deg om tidligere. Du suger til deg kunnskap om Marx, Weber og Foucault, og du lar deg fascinere av hvordan samfunnet på mikronivå kan påvirke samfunnet på makronivå og omvendt. I lunsjen sitter du med andre på studiet og diskuterer feminisme og sosialkonstruksjonisme. I dokøen utenfor handicapdoen på SV, i kantina eller mens du sitter og spiser kake og drikker kaffe i Det sosiale rom snakkes det om temaer du og de andre har tilnærmet dere under siste forelesning i SOS2001. På vei til den ikke-relevante deltidsjobben din i området som butter inntil «Utdanningsland», og som kalles «Urelevantdeltidsjobbsletta», bærer du med deg handlenettet med studiets logo, noe som minner deg på at du har en tilhørighet og at du sitter på uvurderlig kunnskap om for eksempel hvordan samfunnet virkelig henger sammen, basert på Giddens eller Parsons eller Martineau. Eksamener er fortsatt kjipe og det hender at du sovner i en og annen forelesning, men du har tilhørigheten og du har selvtillit.

«Du har søkt jobber tidligere, men ikke som dette»

Men løfter du blikket og kikker utenfor grensene, oppdager du områder som fremstår mindre trygge og kanskje til og med skremmende. Et av disse områdene, som ofte omringer «Utdanningsland» og som derfor er dette landets uunngåelige neste steg, er «Jobbsøkersumpen».

Jobbsøkingen starter
Bacheloren, og kanskje også masteren er levert og nå skuer du utover ukjent terreng. Du har søkt jobber tidligere, men ikke som dette. På «Urelevantdeltidsjobbsletta» var kravene lave nok: «Du må være fylt 18 år», «Du er utadvendt og har godt humør», «Du kan arbeide innenfor butikkens åpningstid». Du tar skrittet ut, sumpen tar tak og du synker. «Relevant arbeidserfaring med dokumentert måloppnåelse», «Fordel med ytterligere språkkunnskaper», «Solid marketingkompetanse og meget god innsikt i sosiale kanaler og betydningen for mediemixen (3-5 års arbeidserfaring)», «Kunnskap om lovverk som regulerer helse og omsorgstjenestene og sosialtjenestelovgivningen»

Illustrasjon: Katja Henriksen Schia

Du kikker deg over skulderen og ser veien tilbake til «Utdanningsland». Den ligger der så forlokkende. Du tenker på hvor lett det er å bare ta noen frie emner og cashe inn litt mer lån og stipend. I møte med det gursegrønne vannet i «Jobbsøkersumpen» er bare ett år til på trygge Blindern det eneste du drømmer om. Men samtidig merker du at du er lei av lesesalen, du er lei av at det alltid er kø utenfor doene i 2. etasje og at dørene på doene i kjelleren går innover istedenfor utover, du er lei av kantinemat, studieprat og du er utrolig lei av eksamensstress og oppgaveskriving. Du merker også en annen følelse mens du vasser til knes i sumpvann; du er sulten på nye utfordringer og du er klar for å bruke kunnskapen du har opparbeidet deg gjennom studiet i praksis. Er du heldig kommer du også på at du de siste årene har tilbrakt tid i «Studentforeningsbygda». Her har du opparbeidet deg relevant erfaring, eller i hvertfall noe som kan formuleres som relevant erfaring i en jobbsøknad. Skriv og hold ut.

Du trekker pusten dypt og dykker. Fremfor deg ser du titler som «Førstekonsulent», «Prosjektkoordinator», «Medieovervåker» og «Kommunikasjonsmedarbeider». Disse titlene sier deg ikke så mye, men du griper etter dem og kaster velformulerte setninger som «Jeg er en engasjert person som akkurat er ferdig med en bachelor i sosiologi og som derfor ivrer etter å bruke min utdanning og mine erfaringer hos dere» og «En viktig motivasjon for å søke stillingen er at jeg hos dere vil få anledning til å jobbe med…». Du biter tennene sammen for du er ikke sikker på om du egentlig mener det når du skriver at du har «evne og lyst til å ta initiativ» eller at du er «brennende engasjert» i noe som helst. Og selv om sumpvannet blir mer og mer stinkende og til tross for at du føler deg tyngre og tyngre, fortsetter du. Du fortsetter fordi du vet at et sted der fremme ligger det gylne landet alle studenter drømmer om kalt «Relevant og givende arbeid».

Tags: × ×