Å bo og leve for en økolandsby

Toget forlater Oslo 11.55, etter et bytte til dagens første bussavgang fra Gardermoen ankommer jeg 13.15: Hurdal Økolandsby. En idé, et fellesskap, en framtidsvisjon for å bo, virke og dyrke.

På busstoppet møter jeg Ida, 26, som skal være min inngang til dette nabolaget. Ida jobber som yogalærer på Hadeland folkehøgskole, fra tidligere har hun en bachelorgrad i filosofi fra UiO. Hun forteller at hennes elever fra folkehøgskolen er i økolandsbyen et par ganger i året, og hjelper til på jordet, bidrar til fellesskapet, noe som blir en veldig god opplevelse for alle. Jeg skal forstå senere at fellesskap er et nøkkelord i dette nabolaget.

Ida begynner med å forklare at økolandsbyen har to ulike sider, en side hvor man bor og dyrker og en side med mer offentlige bygg. Sistnevnte består av en gammel skole som er bygd om til en kafe, bakeri og restaurant. Nabohuset består av fellesmøtelokaler, gymsal og scene, eller som Ida kaller det, «community areas». Dette har som mål å bli området for næringsdriften til Hurdal Økolandsbys beboere, hvor man kan ha kontorer og lokale virksomheter. Denne delen blir kalt «framtidssmia», de resterende områdene kalles «gården» og «boligene».

Økolandsbyen
Ida tar meg med på en rundtur i området, og første destinasjon er prestegården, som var utgangspunktet for økolandsbyen for over ti år siden.

Hvor lenge har du bodd her, og hvorfor falt bostedsvalget akkurat her?
– Jeg har bodd her i et år, jeg og min forlovede kjøpte hus i fjor sommer. Når vi fant ut at dette fantes så kjøpte vi med en gang, og sånn er det for veldig mange som bor her. Fra man fant veien hit og oppdaget det har det gått én til tre uker, man ser det og slår til. Tidligere har jeg bodd i Oslo. Og de aller fleste andre her kommer fra Oslo, og fra en del andre land. Vi er elleve nasjonaliteter som bor her, men de fleste kommer fra en storby.

Det er litt forskjellig vekting ved å bo i en økolandsby. Først så er det fellesskapet, man har en stor familie, som var hovedgrunnen for oss. I felleshuset på gården har vi masse fellesarrangement, fellesmiddager og fester mange ganger i året. Barna vokser opp sammen. I dag er det planleggingsdag i barnehagen, så det er masse barn her og leker. I tillegg til fellesskapet er det mange som er opptatt av økologi og av å bo nærme naturen. Også er det variasjon blant folk som bor her, gamle og unge.

Foto: Ida Falchenberg/ Hurdal Økolandsby

Er det noen likhetstrekk ved de som bosetter seg her?
– Jeg syns at folk er veldig åpne, at de har lyst til å være sammen. Lyst til å ikke bare være små familier, men at felleskapet skal være en del av hverdagslivet. Vi vil leve sammen på en ny måte, men vi vet jo ikke helt hvordan, så av og til føler jeg at vi er et sosialt eksperiment, at vi prøver å finne en ny måte å leve sammen på. Vi har spennende diskusjoner der vi prøver å finne ut av det. Ellers har vi seminarer der vi snakker om hva vi vil: Hva er intensjonen med å bo sammen, hva er det vi vil få til her, hva vil vi tilby de som kommer på besøk. Vi er fortsatt i en startprosess for å finne ut hva dette stedet skal være. Vi har forskjellige ideer, bakgrunner og ønsker, som vi skal få til å bli en ting, det er en prosess vi er i akkurat nå. Andre
likhetstrekk med de som bor her er at mange pendler og mange jobber hjemmefra. Det er det som er tanken for «framtidssmia», et sted man kan ha kontorlandskap, og noen sitter å jobber der allerede, og andre er kanskje i Oslo en eller to ganger i uka. I dag finnes det en helsekostbutikk, en familiebedrift som re-designer gamle møbler, bakeri, kafé og restaurant, som drives av økolandsbyens innbyggere.

Husene
På starten av 2000-tallet hadde kommunen åpnet for at initiativtakerne til økolandsbyen fikk kjøpe prestegården. Ida sier at mange tenker nok på økolandsby som dette her, når hun viser meg de første husene de ti familiene bygde for nå 15 år siden. Det er halmhus, bygd for hånd, som er av enkel standard. Den gang trodde de at de skulle bo der ett år eller to, men det ble 10 år. Det er noen ildsjeler som har stått i prosessen og holdt ut. – Også er det noen av oss andre som er heldige og får komme hit nå når det er ferdigbygde toppmoderne hus, legger Ida til.

Vi går en natursti opp fra gården og til de nye boligfeltene. Mellom grantrærne skimtes de toppmoderne trehusene, som ikke minner om noe av det vi så nede på prestegården. Vi kommer til boligtun 1, det første av flere boligtun som skal bygges ut, som består av 70 boliger, og det er her Ida bor.

– Kan du si litt om hva som gjør husene bærekraftige?
Det er jo solcellepanel på taket, byggene har ikke noen giftstoffer i materialene, produksjonen er bærekraftig, alt er lokalt, som at trærne er herfra. Det er viktig å vise at man ikke trenger å leve i steinalderen for å leve bærekraftig. Man kan kombinere det med moderne teknologi. Det er en ny måte å bo på fremover, både byggemessig, sosialt, og i matveien, det skal vise en måte man kan leve på sammen, og som ikke skader naturen.

Som mange andre her solgte Ida og forloveden leiligheten i Oslo og fikk enebolig for samme prisen i økolandsbyen. Vi går inn i huset hennes, og jeg får en omvisning: Hun legger ut om de gode systemene og teknologien økolandsbyens innbyggere, utbyggeren og strømleverandøren har utviklet i samarbeid. All bekledning og inventar er i heltre, i stua står en klebersteinsovn som eneste varmekilde i første etasje. Huset er veldig godt isolert, og veggene er pustende, dette kjenner Ida på inneklimaet. Særlig i kontrast til 50-tallsblokken hun hadde i Oslo. – Det føles helsefremmende å bo på denne måten, det blir renhet i luften og i maten.

Foto: Ida Falchenberg/ Hurdal Økolandsby

Fellesskap i alle ledd
Hva er den største kontrasten fra byen?
– Den største kontrasten fra byen og hit er nettopp fellesskapet. I byen bodde man i blokk, og bodde enda tettere på mennesker, men visste ikke hvem noen var. Man sa så vidt hei til hverandre og så hverandre ikke i øynene. Og så kommer man hit der det skal være et fellesskap; man skal bety noe for hverandre. Man er ikke i familie, men likevel skal man være litt «extended family». Dette samholdet, og mangelen på det i storbyene, tror jeg er grunnen til at mange vil bo på denne måten.

Skiller økolandsbyens innbyggere og kultur seg fra resten av Hurdal?
– Ja, til en viss grad gjør de nok det. I starten var det nok mange i Hurdal som var skeptiske til hva som skjedde her. Fordi de tenkte på en økolandsby som noe fremmed og rart, det er bare en gjeng med hippier. Men vi har jo blitt elleve forskjellige nasjoner, så det ble internasjonalt, folk kom fra storbyer, så det var nok litt rart i starten. Jeg ser jo at jo mer tid som går blir folk mer nysgjerrige og positive til den bærekraftige satsningen i hele kommunen. Noen var nok skeptiske, men det roer seg litt.

Når det kommer til yrker har Ida inntrykk av at mange i Hurdal jobber på Gardermoen, da det bare er 20 minutter unna, ellers i kommunen, og noen i byen. Hun forteller at det i økolandsbyen er flest som jobber i byen, men at de prøver å finne noe lokalt. Dette mener hun er vanskelig på grunn av at kommunen er liten og innbyggertallet har økt så fort.

Når jeg spør om utdannelsesbakgrunn til innbyggerne i økolandsbyen sier Ida at det kan være litt andre yrker der enn ellers i kommunen. Hun forteller videre at noen er godt bemidlet i utgangspunktet i økolandsbyen. – Hvis du tenker på Hurdal kommune, så er økolandsbyen ganske mye dyrere enn resten av kommunen, fordi man betaler for det produktet man kjøper. Noen har nok strukket seg økonomisk for å betale for den verdien, mens for andre kommer de fra byen og har god råd. Så det er hele spekteret.

Hurdal Økolandsbys påvirkning
For over ti år siden gjorde Hurdal kommune det mulig for økolandsbyen å etablerer seg og vokse frem. Hvordan har økolandsbyen påvirket Hurdal kommune?

– Kommunen håpte og håper på at økolandsbyen skal gå foran som et eksempel for en bærekraftig levemåte. Ida forteller at økolandsbyen, til tross for at den er privat, har et tett samarbeid med kommunen. Økolandsbyen ville til en kommune der de var ønsket fordi de ville ha et tett samarbeid med kommunen, de ville ikke at økolandsbyen skulle bli noe sært og rart ved siden av samfunnet. De ville være i samfunnet, i nær kontakt med det offentlige, så de kan påvirke og være en del av det. Og vise at det er en bærekraftig måte å bo på i framtiden og ikke bare noe på siden som noen avstikkere.

På begynnelsen av sommeren ble den årlige bærekraftfestivalen arrangert, som kommunen satser på. Det tar tid å bygge opp bærekraftige tiltak, da Hurdal er en liten kommune med begrenset økonomi. Kommunen har tegnet opp en sentrumsplan for de neste ni årene.

I Hurdal sentrum kommer økolandsbyens påvirkning frem gjennom en bærekraftig byggestil på de nye husene. Felles bilkollektiv har blitt etablert, så ikke alle trenger å ha bil, og til høsten kommer det mer kollektivtilbud til kommunen. – Det blir bra når bussene kommer, da vil det ta kun en time til Oslo S , og det blir lettere å pendle.

Foto: Ida Falchenberg/ Hurdal Økolandsby

Hva tenker du om denne måten å bo på, vil det bli mer utbredt? – Ja, det håper jeg absolutt. Det er en veldig fin måte å bo på, og veldig fint for naturen og dens ressurser. Så jeg har veldig tro på denne måten å bo på. Å se at dette funker tror jeg er viktig for folk. Vi som bor her er jo et testprosjekt, og ikke bare et sosialt eksperiment på alle måter. De moderne systemene må vi være tålmodige med, de prøver ut nye ting og bytter ut. Det må man være med på, men det er også det som er morsomt med å bo her. I tillegg får vi mye oppmerksomhet fra politikere, den årlige bærekraftkonferansen er også med politikere som diskuterer denne levemåten. Dette er jo det første forsøket på å praktisere en slik levemåte. Derfor er det særlig fint å se at det vekker mye interesse i ulike fagfelt og fra utlandet, folk kommer for å se og få omvisning. Internasjonalt sett er nok dette også en av de mest moderne økolandsbyene.

På turen i økolandsbyen møter vi også på Kristin. Hun er en av initiativtakerne fra 2002, som fortsatt lever og jobber for økolandsbyen. Jeg får utvekslet et par ord med henne, og jeg spør henne det jeg forstår som det mest essensielle for økolandsbyens framtid; Hva gjør at dette kan bli en levemåte som flere beveger seg mot?

Tanken her er at du ikke skal behøve å gi slipp på så veldig mye for å leve bærekraftig. Krav til beliggenheten for ti år siden var at det skulle være maks en time unna Oslo. Landsbyen skal være moderne og ha ny teknologi, i tillegg til å inneholde det som det moderne samfunnet tilbyr. Denne levemåten vil utvikle seg andre steder. Hurdal Økolandsby er ikke en øy, det er en del av en utvikling man ser overalt. Det er flere som interesserer seg for miljø og økologi, som å dyrke i byen, det er vi en del av. Jeg pleier å si at Hurdal Økolandsby ikke er «the way», men det er en sti av mange ting som skjer.

Hun ser at folk som kommer på besøk fra kommuner, pensjonister eller enkeltpersoner blir inspirert til å skape andre ting. – Det er initiativer rundt i landet, og vi samarbeider med alle kommuner som ønsker å skape en økolandsby i sin kommune. Det er ikke nødvendigvis etter vår modell, men kanskje inspirert av den. Formålet er det samme, det skal vare og det skal være livskvalitet, som er en side ved bærekraft.

På vei tilbake til bussholdeplassen forteller Ida hva hun tenker om Hurdal Økolandsbys vekst fremover. Hun er spent på de menneskene som kommer i byggetrinn 2 og 3. De kan være ulike fra de som hoppet på ideen med engang, de har ventet litt lenger. Det kan likevel føre til enda mer mangfold, hvis det kommer litt forskjellige personlighetstyper. Hurdal Økolandsby har vært gjennom mange faser. Mange av de som bor her nå har ikke sett det en gang. Vi hopper på løpet i forskjellige steg i prosessen, og det er fint. Det gjør det til en levende økolandsby, som hele tiden er dynamisk og i utvikling.