Min bacheloroppgave: Islam i norske medier

Omtalen av islam i norske medier er bred og ofte problemfokusert. I hvilken grad og på hvilke måter fremstilles islam og muslimer som problematisk for samfunnet i norske aviser?

Flyktningsituasjonen i Europa de siste årene har bidratt til forandring i det politiske og ideologiske klimaet; blant annet får høyrepopulistiske partier og bevegelser økt oppslutning. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser i en rapport fra 2009 at islam og muslimer får svært bred omtale i norske medier, og at denne omtalen ofte er problemfokusert. Jeg tok for meg et utvalg utgivelser fra to norske papiraviser i 2016 – Aftenposten og den kristne avisen Dagen – for å undersøke i hvilken grad og på hvilke måter islam og muslimer fremstilles som noe negativt eller truende for det norske samfunnet. I oppgaven belyser jeg dette gjennom en kvantitativ innholdsanalyse med tilhørende kategorisering av artiklene og en kvalitativ analyse for å avdekke konkrete ideer og oppfatninger.

Døving og Kraft identifiserer et sett med trekk og stereotypier som kjennetegner islamofobiske utsagn; disse kjennetegnene var noe av det jeg tok utgangspunkt i da jeg undersøkte konkrete oppfatninger og ideer i datamaterialet.

Gjennom det elektroniske mediearkivet Retriever innhentet jeg totalt 150 artikler der islam og muslimer ble omtalt. Jeg kategoriserte artiklene som positive, nøytrale eller negative med tanke på hvilken sammenheng islam og muslimer omtales i og hva slags holdninger til islam artikkelen formidler. I tillegg undersøkte jeg innholdet i artiklene for å fange opp konkrete ideer om islam og muslimer.

Illustrasjon: Katrine Dåstøl

Avisenes dekning av islam
Av alle artiklene kunne 55,3 % kategoriseres som nøytrale, 37,3 % som negative og 7,3 % som positive. Det er altså klart flere negative enn positive saker, i tråd med det Integrerings- og mangfoldsdirektoratets rapport sier om bred negativ omtale av islam og muslimer. Mine funn gir imidlertid ikke støtte til påstanden om at de fleste sakene er problemfokusert, da over halvparten av artiklene altså er nøytrale. En mulig forklaring er at det har skjedd en utvikling, og at andelen negative saker ikke er like stor i 2016 som den var i 2009.

Andelen negative artikler i begge aviser er betydelig større enn andelen positive. Dette kan sies å være problematisk på grunn av medienes påvirkningskraft overfor befolkningen. Den lave andelen positive artikler kan kanskje forklares med medienes behov for å skape sensasjonspreget nyhetsstoff for å trekke lesere; saker som fokuserer på harmoniske relasjoner og positive historier skaper kanskje ikke like gode salgstall som rapporter om konflikt og dramatikk.

Andelen negative artikler er større i Dagen enn i Aftenposten; dette kan ha sammenheng med avisenes livssynsgrunnlag. Oppfatningen om at islam utgjør en trussel mot vestlige verdier og levesett er en av de mest sentrale ideene som ligger bak islamofobi og islamkritiske holdninger. Når Dagen er uttalt kristelig, og i tillegg inneholder islamkritiske artikler basert på nettopp denne sentrale islamkritiske ideen, er det mulig å forstå avisens relativt store andel negative artikler i sammenheng med det kristne livssynsgrunnlaget.

Ideer og oppfatninger i artiklene
Blant trekkene og ideene Døving og Kraft beskriver som hører til islamfiendtlige holdninger, er frykten for muslimsk overtakelse av Europa altså kanskje mest sentral, og flere av de andre trekkene er knyttet til denne oppfatningen. Flere av artiklene preges av at islam tillegges agens – det vil si at islam omtales som en slags selvstendig størrelse med både evne og vilje til handling, noe som kommer til uttrykk i utsagn som «islam nekter å rette seg etter norske verdier». Oppfatningen om at islam primært er en farlig voldsreligion, og at muslimer derfor tilber en hatefull gud, fremkommer også i artiklene. I tillegg er skepsis knyttet til politikeres åpenhet for islam også å finne i flere artikler.

I flere av de negative artiklene er det særlig to typer trusler islam oppfattes å utgjøre: kulturell og religiøs. Disse er ofte sammenflettet; uttrykk som «den kristne kulturarven» har både kulturelle og religiøse implikasjoner. Denne sammenblandingen kan skyldes at skillet mellom kultur og religion i islamsk sammenheng oppfattes som utydelig – det essensielle her er at usikkerheten knyttet til skillet mellom kultur og religion i islam er med på å forme de islamkritiske holdningene som finnes i datamaterialet. I artiklene der islam presenteres som en trussel mot det norske samfunnet, er det ofte både kristendommen og den vestlige kulturen («den kristne kulturarven») som oppfattes å være i fare.

«Den lave andelen positive artikler kan kanskje forklares med medienes behov for å skape sensasjonspreget nyhetsstoff for å trekke lesere «

Hvordan noe omtales i mediene, henger sammen med den offentlige mening rundt temaet, ikke minst på grunn av medienes påvirkningskraft og makt til å sette saker på dagsordenen. Mine funn kan bidra til økt forståelse for hvordan islam og muslimer presenteres i norske medier, og slik også si noe om temaets plass i den offentlige debatten.

Tags: ×