Jakten på evig liv

Ønsket om å finne livets kilde har fulgt menneskeheten i alle tider. Hva vil skje hvis forskerne klarer å knekke koden, slik at vi kan leve evig?

I vår gikk tv-serien Evig ung på NRK, her fikk vi blant annet innblikk i forskningen som skal finne ut hvordan mennesker skal kunne leve lengre. Mange av de som deltar i serien er så ivrige etter at man skal gjøre store framskritt i denne forskningen, men det som ikke tas opp er hvilke konsekvenser det kan få for verden vi lever i og samfunnene vi har bygd opp. En drastisk økning i levealder på kort tid vil kanskje ikke være så enkel å håndtere.

Evig ung
Det eneste vi vet sikkert, er at vi skal dø, sies det. Men det sies også at lykkelige mennesker lever lenger. Det er også forskning som viser akkurat dette, at friske og lykkelige mennesker ser ut til å få lengre tid her på jorden. Selv har jeg aldri tenkt på at jeg kom til å bli voksen engang. Men å kunne leve et langt, friskt og lykkelig liv er jo absolutt å foretrekke fremfor alternativene.

I NRK-programmet Evig ung er programlederen på jakt etter kuren mot alderdom og død. Hun reiser rundt for å finne ut hvordan mennesker som har nådd en høy alder har kommet dit, og snakker med forskere for å finne ut hvor langt de har kommet i prosessen med å finne nøkkelen til evig ungdom eller evig liv. Noen av forskerne hevder at alderdom er en sykdom som det må finnes en kur mot. De forsker på hvordan både kroppen og hjernen skal kunne bli friskere og vare lenger, både for oss som lever nå og for senere generasjoner. Alle vi møter på veien forsøker iherdig, og på forskjellige måter å finne sin nøkkel til å leve lenge. Og om de dør, er det selvfølgelig muligheter for å kunne gjenoppstå – etter å ha tilbragt mange år, fylt med frostvæske i stedet for blod, i en iskald termos. Når man har funnet ut hvordan man så kan vekke opp de frosne kroppene (eller det rimeligere alternativet, hodene), håper de å få se sine nære, kjære og kjæledyr igjen.

Tenk å våkne opp noen hundre år frem i tid, og skulle starte et nytt liv der. Eller se for deg en som levde livet sitt på begynnelsen av 1700-tallet, før bilen, flyet, telefonen og internettet og ruter’n. Og så de enorme omveltningene som sannsynligvis vil skje de neste par hundre åra. Vi lever i en verden hvor man higer etter stadige fremskritt og smartere teknologi. Endringene fram til vi har kommet dithen i teknologiens utvikling til at vi kan vekke opp mennesker fra de døde vil være store. Tiden der menneskehjernene kan styre robotkroppene er tiden noen drømmer om. Menneskene som driver med dette og som vi møter i serien, kan sies å være en gruppe veldig privilegerte mennesker. De elsker livet sitt og vil holde på det så lenge de kan og for enhver pris. Andre er kanskje ikke like heldige, eller så lykkelige at de ønsker å leve evig.

Illustrasjon: George A. P. Sekkelsten

Vil vi alle leve evig?
Jeg snakket en gang med en dame på 103 år. Damen var sprek som en fole, men var skuffet hver gang hun våknet opp om morgenen. Hun hadde mistet alle. Hun hadde ingen venner igjen, ingen søsken, hun hadde til og med overlevd sine egne barn. For henne hadde nok lykken vært å ha gode mennesker rundt seg, som hun var glad i. Det hadde hun ikke lenger, og hun var klar for å gå videre. Jeg kan ikke se for meg hvor ensom hun følte seg. Og selv om jeg tenker at man må nyte livet mens man har det, og gjøre det beste ut av det, så skjønner jeg at det å skulle leve ”evig” når alle man har hatt kjær er borte ikke er enkelt. Det er heller ikke noe jeg ønsker for meg selv. God helse er tydeligvis ikke alt, selv om den kan gjøre alderdommen bedre.

Det er mye spennende i forskningen på å forlenge liv. Blant annet forskes det på hvordan man kan bekjempe Alzheimers. Om man finner et svar på dette, vil det endre livet til en stor gruppe mennesker og gi dem en mye bedre alderdom. Dette er forskning vi kan heie frem. Vekking av de døde er jeg for min del litt mer skeptisk til. Det er det flere grunner til.

Bærekraft
Miljøutfordringene vi står foran i dag er store. Generasjonene etter oss skal leve på denne jorden som må tåle stadig mer forurensning, vi står overfor en tid med klimaforandringer og det er store områder i verden med dårlig tilgang på både mat og rent vann. I fjor satte jorden faktisk rekorder i både temperatur, havnivå og forurensning. Folk sulter og er rammet av nød, samtidig som verdens befolkning øker med stormskritt. Hvis vi da dropper å snakke om de etiske utfordringene med forskningen på å endre genmaterialet i fostre og å utvikle menneskeorganer i griser for at noen skal få kunne leve lenger (noe vi selvfølgelig ikke bør), må en fortsatt ta på alvor at jordens bærekraft er begrenset. Det er stor uenighet om hvor stor befolkning jorda vil ha ressurser til å opprettholde. Uansett vil vi måtte finne bedre måter å benytte oss av ressursene vi har, og finne løsninger for å kunne produsere nok mat til å brødfø alle.

Samfunnet
Et annet spørsmål er hvordan samfunnet vårt vil se ut, om levealderen øker dramatisk på kort tid. Levealderen i Norge har økt med over 30 år siden de første tallene til SSB i 1846, da den forventa levealderen var på rundt 50 år. Nå er forventet levealder for både kvinner og menn 80 år. Babyboomen i etterkrigstiden har gitt oss en eldrebølge som holder på å treffe oss. Med den aldrende befolkningen vil en mindre del av befolkningen sørge for en økende del av befolkningen, både når det kommer til pensjoner, medisinsk behandling og omsorg. Vi skal ta vare på denne delen av befolkningen, og sørge for at de får en god og verdig alderdom.

Forskere spår at om ikke altfor lenge, kan vi mennesker forvente å leve til vi er 120 år, mens andre snakker om 200 år. Hvis eller når de finner svarene på hvordan vi kan leve lenger, hva vil da skje med samfunnet vårt? Dette vil endre både pensjonsalder, trygdeordninger og ikke minst familiestrukturer. Samfunnet vil være avhengig av at økningen i alder vil bety flere friske år og ikke flere syke år. På denne måten vil man kunne jobbe lenger enn den nåværende pensjonsalderen og være ressurser for samfunnet – for å jobbe i 67 år og ta ut pensjon de neste 130 årene ville nok ikke være ideelt, med mindre maskinene har tatt over jobbene, og dermed sørger for produksjon og tjenester som samfunnet trenger, innen den tid.

«Andre er kanskje ikke like heldige, eller så lykkelige at de ønsker å leve evig»

Livets gang
Om jeg kunne, skulle jeg ønske besteforeldrene, resten av familien og vennene mine ville være her for alltid. Selvfølgelig vil man helst ikke miste mennesker man er glad i. Men å tenke at de, eller jeg, skal leve evig, koste hva det koste vil, ville være urettferdig for de som kommer etter oss. Vi skal elske livet og feire det mens vi har det. Men vi må også innse at det er livets gang at noen skal en dag ta over våre plikter og vårt ansvar for jorden vi lever på. De skal forhåpentlig kunne leve, elske og være, på samme måte som vi har gjort, i en verden som gir så mye godt. De skal kunne puste frisk luft, drikke rent vann og nyte vakker natur, slik vi har gjort og slik generasjonene før oss har gjort.