Våg å vite-prisen

Siden 2015 har tre masterstudenter i sosiologi blitt hedret for å fullføre masteroppgave av særlig høy kvalitet. Våg å vite-prisen belønner de som klarer å utfordre etablerte sannheter i samfunnet.

Foto: George A. P. Sekkelsten

Edvard Nergård Larsen – «The Microfoundations of School Segregation: An Agent-based
Computural Approach» (2015)

Hvordan var studietiden din?
Studietiden min var veldig fin. Ganske intens (og til tider frustrerende) mot innspurten av oppgaven, men det tror jeg de aller fleste masterstudenter føler litt på.

Hvordan valgte du tema for masteren?
Jeg ble først introdusert for metoden (agent-basert modellering, og mer generelt «computational social science») i et kurs det første året av masteroppgaven. Jeg ble veldig fascinert, og tenkte en stund på om jeg kunne bruke noe liknende selv. Samtidig var jeg opptatt av sosial ulikhet og segregering mer spesifikt. Med mye støtte og oppmuntring fra Gunn Birkelund, som endte opp som veileder, fant jeg ut at jeg ville prøve – til tross for at jeg lenge var veldig usikker på om det var noen god idé.

Hva følte du da du vant Våg å vite-prisen?
Først og fremst ble jeg veldig overrasket, da jeg ikke var klar over at jeg i det hele tatt var nominert. Selvfølgelig ble jeg også veldig glad, og jeg synes det er ekstra gøy at en oppgave som kan virke såpass ukonvensjonell premieres på den måten.

Hva gjør du nå/ hva er planene dine?
Jeg er nå halvveis i doktorgradsløpet, og er ansatt som stipendiat her på ISS. Nå jobber jeg med et prosjekt om etnisk diskriminering i arbeidslivet, hvor vi gjennomfører et felteksperiment i fem europeiske land. Det har så langt vært både utfordrende og spennende, men heldigvis får jeg samarbeide med veldig flinke folk både her på instituttet og i utlandet.

Hvor ser du seg selv om 10 år?
Hvis det er opp til meg vil jeg gjerne kunne fortsette å drive med forskning i en eller annen form, enten i universitetssystemet eller i instituttsektoren. Konkurransen er selvfølgelig veldig hard, men det hadde vært veldig gøy å kunne videreføre en del av tingene jeg holder på med nå.

Har prisen påvirket framtiden din?
Jeg tror Våg å vite-prisen påvirket fremtiden min i den forstand at den ga meg mer selvtillit: Både med tanke på min egen forskning og skriving, men også en større tro på at folk er åpne for nye tilnærminger til å gjøre sosiologisk forskning.

Foto: George A. P. Sekkelsten

Liridona Gashi – «Fengslet på kanten av det norske riket: En studie av politiets utlendings-
internat på Trandum» (2016)

Hvordan var studietiden din?
Studietiden min har vært kjempefin. Å være student er veldig fleksibelt, og med sosiologi kan man jo fordype seg i mange spennende temaer. Skriving av masteroppgave kan tidvis være veldig krevende, men det er også veldig gøy!

Hvordan valgte du tema for masteren?
Jeg har gjennom hele studietiden særlig interessert meg for fengsler, så å forske på en institusjon som formelt sett ikke er et fengsel, men som har slående likheter, var midt i blinken for meg. Da jeg valgte tema hadde det også akkurat vært opprør på Trandum, noe som pirret nysgjerrigheten min enda mer.

Hva følte du da du vant Våg å vite-prisen?
Det var selvsagt en veldig hyggelig anerkjennelse, og det var kjempefint å se at Trandum – som jeg mener er et spennende og viktig tema – fikk litt faglig oppmerksomhet.

Hva gjør du nå/ hva er planene dine?
Nå så jobber jeg på ISS som vitenskapelig assistent på flere prosjekter, men skal snart i ny jobb hos Politihøgskolen – også der som vitenskapelig assistent.

Hvor ser du seg selv om 10 år?
Om ti år håper jeg at jobber med temaene marginalisering, kriminalitet og straff – gjerne fra et forskningsståsted.

Har prisen påvirket framtiden din?
Den har nok bidratt til å motivere meg til å fortsette å jobbe med temaet.

Foto: George A. P. Sekkelsten

Eli Ramsvik Melby – «Identity Struggles – LGBT activism in Morocco» (2016)

Hvordan var studietiden din?
Å ta master i sosiologi på UiO har tidvis vært en blandet opplevelse. Første semester var preget av hastverk og eksamener, og mindre av faktisk læring. Det var først da vi fikk friere tøyler og selv kunne velge fordypning at jeg begynte å interessere meg skikkelig for sosiologien. Vi er priviligerte som har studielån, og kan skrive masteroppgave om hva vi vil over et helt år. Selv om det å skrive masteroppgave kan være et slit, ser jeg utelukkende positivt på det nå og jeg sitter igjen med masse kunnskap, ferdigheter, og gode venner.

Hvordan valgte du tema for masteren?
Det har vært veldig viktig for meg å knytte sosiologien opp mot folks praktiske virkelighet. Interessen for sosiale bevegelser sprang ut fra en tidligere arbeidserfaring, da jeg tok permisjon fra masterstudiet i 2015 for å jobbe som praktikant på den norske ambassaden i Rabat, Marokko. Der ble jeg kjent med aktivister og politisk engasjerte som jobbet innenfor komplekse kulturelle og politiske dynamikker, og som inspirerte meg til å dykke videre ned i sosiale bevegelser-feltet. Jeg bestemte meg altså allerede våren 2015 for å skrive om aktivisme og sosiale bevegelser i masteroppgaven.

Hva følte du da du vant Våg å vite-prisen?
Jeg ble utrolig glad og stolt! Oppstarten av oppgaveskrivingen var preget av mye tvil og usikkerhet fordi jeg hadde valgt å satse på et felt og et land som det skrives lite om i Norge. At jeg til slutt ble belønnet med en pris for å ha tatt den sjansen er fantastisk. Det har gitt meg pågangsmot og tro på at jeg kan fortsette å arbeide videre med samme felt i akademia.

Hva gjør du nå/ hva er planene dine?
Siden jeg leverte masteroppgaven i sommer har jeg jobbet som vitenskapelig assistent på ulike forskningsinstitutter. Planen videre er å ferdigstille en forskningsartikkel basert på masteroppgaven.

Hvor ser du seg selv om 10 år?
I disse tider dominert av kortidskontrakter og timebasert lønn, kan jeg ikke annet enn drømme om at jeg har fast jobb om 10 år! Ellers håper jeg at jeg har muligheten til å jobbe sosiologisk med tema som interesserer meg.

Har prisen påvirket framtiden din?
Våg å Vite-prisen har gitt meg arbeidsmuligheter. Viktigst av alt har den gitt meg troen på at det er viktig å utforske egne faglige interesser og magefølelse!