Nære venners påvirkning

De fleste studenter kjenner igjen følelsen av å ha lyst til å gi opp. Hvordan kan nære venner påvirke deg i retning av å ikke gjøre det, men bite tennene sammen og fortsette?

Da jeg sommeren 2017 fikk vite at jeg hadde kommet inn på UiO var jeg overlykkelig. Jeg skålte med pappa som var stolt over at jeg skulle gå i de samme gangene som han hadde gjort da han studerte statsvitenskap her for rundt 30 år siden. Ikke minst var jeg glad for at jeg skulle begynne på samme fakultet som flere av vennene mine, og så frem til at vi kunne sitte sammen og lese, spise lunsj og reise hverandre opp når pensum virket uoverkommelig. Vi hadde alle sammen kommet inn på det masterprogrammet vi hadde mest lyst til, og var spente på hvor stor forskjellen ville være fra bachelor. Det fikk vi fort erfare, og betydningen av å ha hverandre å lene seg på når motivasjonen var som lavest ble veldig viktig. Vi hadde allerede gjennom tre år motivert hverandre mens vi holdt på med bachelorgraden, men nå skulle vi endelig studere sammen. Nå kunne vi sitte sammen i kantinen og grue oss til eksamen og diskutere pensum sammen.

Spørsmål omkring hvem som påvirker individer mest kan diskuteres. Selvfølgelig er påvirkning hjemmefra viktig, og at læringsmiljøet og fagene er spennende nok kan være en påvirkning i seg selv. Men når studiene virker uoverkommelige og vanskelige, hvem er det da som klarer å påvirke deg i retning av å ikke gi opp? Å høre foreldre si «ikke gi opp, dette klarer du» eller det skal være vanskelig, men dette går bra» kan innimellom være så frustrerende å høre at det nesten virker motsatt vei. Tanker som «de vet da ikke hvor vanskelig det er, det er kjempe lenge siden de studerte» dukker i hvert fall opp i mitt hodet, og gjør noen ganger at jeg furter litt ekstra. Selvfølgelig er trøst hjemmefra ikke alltid irriterende og negativt, og det er lite som slår å komme hjem til foreldre og få trøst hvis man har fått en dårlig karakter. Foreldre har jo tross alt gått gjennom noen år med skole, og vet hvor vanskelig det kan være til tider de også. Men midt i eksamensstresset og all jobbingen som hører med, er min erfaring at det er nære venner som påvirker deg mest i retning av å ikke gi opp.

«Det er en gjensidig støtte og trøst blant venner som studerer, som går gjennom de samme tankene og følelsene knyttet til studier og manglende mestringsfølelse»

De vennene som studerer og går gjennom akkurat det samme som du gjør. Det ligger en ekstra tyngde i deres ord når de forteller deg at de skjønner hva du mener, og at «ja, det er hardt, men dette klarer du», fordi de faktisk skjønner hva du går gjennom og hvordan det føles. Mange ganger er det en selv som sier de samme ordene til venner fordi de også føler det samme. Det er en gjensidig støtte og trøst blant venner som studerer, som går gjennom de samme tankene og følelsene knyttet til studier og manglende mestringsfølelse. Det er riktignok mye lettere å si det til andre, enn å klare å si det til seg selv. Det er vanskelig å påvirke seg selv til å bli mer motivert når man er skuffet over resultater eller lei av å lese, men ordene som ikke motiverer deg av deg selv, motiverer deg hvis de blir sagt av andre.

Et kjent begrep blant mange studenter er «semesterets første breakdowm». Den beste måten å håndtere slike breakdowns på er å ringe eller møte en venn, og sutre videre sammen. For du er garantert ikke alene om å få det. Rett før første eksamenstid denne høsten satt jeg og noen venninner i kantinen, da en annen spurte om hvor en av de andre jentene var. Da vi fikk høre at hun satt på lesesalen og hadde et aldri så liten breakdown, gled samtalen over i en bred enighet om at for dem som ikke hadde fått den enda, så kom den snart. Og alle var enige i at det er godt det ikke bare er dem som får det. Og det er faktisk skikkelig godt å ikke være alene om det.

Illustrasjon: Katja Henriksen Schia

Men hva med de som ikke har venner i samme situasjon? Mange som studerer følger et annet løp enn de andre i vennegjengen, og går gjennom studiehverdagen ”alene”. Hvor henter de inspirasjon fra? Muligens er det flere som tar samme fag som opplever det samme, og mange nye vennskap blir til når man begynner å studere. Uansett er det fint å være en del av at studiemiljø, bli med i kollokviegrupper og ta del i sosiale arrangementer i regi av andre studenter og studentorganisasjoner. Fordelen med å følge et studium på et universitet eller høgskole er at man blir kjent med nye folk som har samme mål om å fullføre studieløpet, og man kan hente inspirasjon og positiv påvirkning og drahjelp fra de andre i klassen.

Nære venner eller ei, påvirkningen er stor når den kommer fra andre som faktisk forstår hvordan det er, og som går gjennom det samme. Som kjenner på akkurat de samme følelsene som en selv. Følelsen av mange nedturer, før man endelig kan holde vitnemålet i hånden å si det var verdt det til slutt. Uansett hvor klisjéaktig det høres ut, gleder jeg meg skikkelig.