Uenighet og kjærlighet: konfliktens betydning på valg i samlivet

Kjærlighet er ikke lett, og samlivet er ingen lek. Selv om de fleste krangler i noen grad viser det seg å være viktigere med et godt forhold for den videre utviklingen av samlivet.

Enkeltpersoner i samliv har egne ønsker, behov og ambisjoner og disse kan være grobunn for uenighet. Hvilke konsekvenser kan konflikt ha for valg av samlivsform, fruktbarhet og samlivsbrudd? Med longitudinelle data og kvantitative metoder forsøker jeg i min masteroppgave å besvare dette spørsmålet.

Konfliktnivået i et parforhold kan være en prediktor for partnervold, kritikkverdig barneoppdragelse og samlivsbrudd. Kunnskap om konflikt i samliv er av interesse for forsking på familie og demografi, for utvikling av politikk og for arbeidet til barnevernet. Av litteraturen vet vi hvordan konflikt kan føre til samlivsbrudd, men vi vet mindre om konfliktens rolle for valg om å få barn og ekteskapsinngåelse. I min masteroppgave ser jeg på konflikt og disse tre hoved-endringene som skjer i et samliv; ekteskap, barn og samlivsbrudd. Når man skal koble disse milepælene til konflikt i samlivet må man også ha forståelse av hvorfor valget blir tatt. Vi kan ikke måle rasjonalitet ved valg som vil omhandle samlivet, men vi kan se på valgene som gjøres i lys av rasjonell valgteori. Dette kan være med på å gi en forståelse av hvordan samliv i dag blir påvirket av nyttemaksimering etter Beckers prinsipper om rasjonelle valg.

Endrede normer og verdier i familielivet
Samlivet som institusjon har opplevd gjennomgått store endringer de siste 60-70 årene, og man skal ikke mer enn to-tre generasjon bakover før valg vi gjør i dag ville vært utenkelige. På 1970-tallet sank giftermålshyppigheten og samboerskap ble en akseptert samlivsform i Norge. Antall barn som fødes per kvinne har gått ned, mens alder ved førstefødte barn har gått opp. Med fremveksten av «nye» samlivsformer har også skilsmissetallene gått opp, men har nå stabilisert seg.

Illustrasjon: Anniken Soland

Mange av endringene som har skjedd de siste tiårene kan forklares med hvordan samfunnet og strukturer i samfunnet har endret seg. Den største endringen er kvinners inntog i arbeidslivet og økt vilje til å ta høyere utdanning. Dette har gitt kvinner økonomisk frihet til å ta valg, men også gjort individene i et samliv mindre gjensidig avhengige. I dag er det i større grad et frivillig valg å bli sammen, forbli sammen og å gå ut av samlivet. Den teknologiske fremgangen, har gjort at blant annet frivillige alenemødre, homofile foreldre og par som tidligere har forblitt barnløse nå kan få hjelp til å stifte familie.

Samtidig som rammene rundt samlivet har endret seg kan vi tenke oss at måten vi krangler på og hva som er sentrum av en konflikt også har endret seg. Idag er det andre faktorer som forstyrrer et samliv, som sosiale medier og en annerledes fordeling av huslige arbeidsoppgaver. I hovedtrekk har samlivets funksjon endret seg og valg taes i dag av ønsker og fri vilje. Det er derfor det er interessant og relevant å se på konflikt i samliv i lys av at valgene vi gjør er rasjonelle.

Valg i samliv som rasjonelle valg
«Common sensisk» handler rasjonelle valg om at man velger det alternativet som gir størst utbytte for en selv etter vekting av fordeler og ulemper. Beckers teori om rasjonelle valg tilsier at et valg om giftemål blir påvirket av om det er større nytteverdi ved å inngå ekteskap enn forbli enslig eller kun samboere.

Alle bevisste valg kan forståes som rasjonelle. Også valg om å inngå ekteskap, få barn eller samlivsbrudd forståes som rasjonelt. Argumentene nedenfor er kun et utvalg.

Når det gjelder valg om å endre samlivsstatus kommer rasjonelle argumenter som å fjerne partner fra markedet, at kvalitet på samlivet er forbundet med den forestilte kvaliteten på samlivsformen, bryllups-byrden (pro-samboerskap) og direkte normativt press. Tidligere forskning og mine funn viser jo yngre man er, desto oftere velger man ikke ekteskap. Dette blir sterkere når par har konflikt. Lignende trend gjelder også utdanning. Høyere utdanning minsker sannsynligheten for ekteskap når konfliktnivået er høyt. Felles barn har virker positivt på å inngå ekteskap. Å få barn forståes som rasjonelt med emosjonell rasjonalitet. Ønsket og intensjonen om barn er sentral for om man velger å få barn. En annen faktor er samlivets kvalitet, da vi vet at par i samliv med lav kvalitet har mindre sex og dermed lavere sannsynlighet for å få barn. For valget om å få barn finner jeg at sannsynligheten faller jo høyere utdanning og lavere alder. Par med felles barn fra før har større tilbøyelighet til å få et barn til.

«Mann og kone vil begge være enige om skilsmisse om, og kun om, de begge forventer å få det bedre som skilte». Et par som har mye konflikt har større sannsynlighet for å gå fra hverandre, som igjen øker om man bor i sentrale strøk. Dette kan argumenteres med at partner-markedet er større og at man derfor har alternativer dersom man går ut av samlivet.

De foreløpige resultatene viser at konflikt i samliv har en påvirkning på valgene man tar i et samliv, men variabelen som måler «forhold til partner» viser å ha en større betydning for utfallet, noe som både kan være lett forståelig, og også en mulighet for å undersøke denne problemstillingen videre.