Karpe Diem som samfunnskritikere

Karpe Diem er kjente for sine skarpe låter og fengende beats, men hvordan bruker de sin posisjon i  samfunnet til å engasjere?

Duoen Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid, bak rapgruppa Karpe Diem er kjente for sine samfunnskritiske sanger fulle av tegn og skjulte meninger. Karpe Diem ble stiftet i 2000 og kan regnes som stemmen til en ny norsk oppvoksende generasjon. Målgruppen er hovedsakelig ungdom og unge voksne som muligens kjenner seg igjen i deres tekster, hvor spørsmål om identitet og tilhørighet er sentrale temaer. I følge rapduoens offisielle nettside regner de seg selv som «musikken, tekstene og konsertene som et helt land har vendt seg til gjennom hverdag, nasjonalfest og landesorg». Dette vitner om at Karpe Diem er bevisst på deres posisjon i og påvirkningskraft på det norske samfunnet.

Min reise med Karpe
Gjennom min skolegang har jeg ved flere anledninger blitt presentert for Karpes musikk. Første gang jeg hørte om rapduoen var i 7.ende klasse, i norsktimen hvor vi skulle lese og analysere Identitet som dreper. Da jeg leste teksten appellerte den til meg da den tok opp det delte identitetsspørsmålet. Med tekst som «Er både svart og hvit, er både glad og trist», «Han går på fester, han er alltid nykter», «Han spiser brunost, falafel og shawarma» og «Men han er brun, hei please; han er hvit!, Han feirer jul, det er høytid når det er Eid» når rapduoen de som har en fot i ulike kulturer. De tar opp skillet mellom «oss» og «dem», med fokus på kultur, identitet og tilhørighet. De setter ord på følelsen av å være usikker på hvem man er når man selv føler at man er noe, men omverdenen prøver å motsi det. Karpe når de som konstant føler at de mangler det lille ekstra som gjør at man blir sett på som et fullverdig medlem av gruppa, og inkluderer dem når de trekker frem denne problematikken i sin musikk. De setter rett og slett lys på det kulturelle tilhørighetsspørsmålet man kan føle man står i alene.

Montebello-prosjektet
Sommeren 2016 slapp rapduoen sitt fjerde album Heisann Montebello. Dette musikalske prosjektet bestod av syv sanger med tilhørende musikkvideoer. De spiller på deres oppvekst som nordmenn med innvandrerbakgrunn boende på Oslos vestkant, og tar opp temaer som innvandrerfrykt, nettroll og viktigheten av å være bevisst på hva som skjer i samfunnet. Sangene er gjennomsyret av rapduoens misnøye med regjeringen og de gjeldende normene, hvor de samfunnskritiske setningene blir forsterket av det visuelle. Det var interessant og spennende å se norske rappere bruke sin plattform til å belyse problemer de mener eksisterer i Norge, og kan tenkes å være deres forsøk på å skape endring.

Illustrasjon Eivind Mo Andreassen

Personlig har ikke jeg hørt så mye på norsk rap, det har for det meste gått i amerikansk og britisk rap. Vendepunktet kom våren 2017 da jeg hadde en semesteroppgave som gikk ut på å analysere en låt fra Heisann Montebello. En ny verden åpnet seg, hvor ord ble til kunst som ble til symboler. Det var forfriskende poetisk å sette seg inn i musikken, hvor kombinasjonen av lyrikk, og et godt gjennomtenkt visuelt bilde dannet basen for Montebello-universet. Jeg likte at de brukte ulike virkemidler for å få frem det de mente. De pakket inn budskapet i flere lag og sendte lytteren på skattejakt. Et ord trengte ikke nødvendigvis å kun bety en ting når det kunne symbolisere så mye.

Albumet skapte debatt, både på sosiale medier og hos den såkalte fjerde statsmakt. Mye av kritikken gikk ut på at sangene var kledd som politiske angrep eller at visse ord og begreper ble brukt på måter andre mente ikke var greit. Et eksempel kan hentes fra Lett å være rebell i kjellerleiligheten din, hvor rapduoen kaller tidligere justis- og beredskapsminister Anders Anundsen for feig for måten han håndterte flyktningkrisen på. I et intervju med VG svarte Anundsen på kritikken, hvor han sa at han ikke tok seg så alt for nær av det, at rapduoen overforenklet flyktningspørsmålet, men syntes at det var en ære å bli nevnt i en av rapduoens låter, med tanke på hvor kjente de er.

«Når de setter lys på verdenspolitikken, og hvordan maktrelasjoner kan føre til press er rapduoen med på å sette små handlinger i en større kontekst.»

Jeg bestemte meg for å analysere Attitudeproblem; en låt som blant annet kritiserer Erna Solberg. Med tekst som «Men bitchen til en panda får spytte på en lama når Shanghai lander/ alle sang noen sanger om at alle har samme farge /men når Anakondaen kommer klapper klapperslanger sammen» er det tydelig at Karpe Diem utrykker sin mening ved bruk av symboler. Utdraget kan tolkes til å være en kritikk av valget statsminister Solberg tok da hun «spyttet på en lama», altså ikke ønsket tidligere fredsprisvinner Dalai Lama velkommen på grunn av den politiske situasjonen Norge og Kina var i. Her blir Solberg avbildet som «bitchen til en panda», hvor dette kan tolkes som at Solberg er «under» pandaens kontroll, altså under Kinas hånd når «Shanghai» lander. Kina kan ha blitt beskrevet som en panda fordi pandaer hovedsakelig bor i Kina. Det kan tolkes som om duoen mener at statsministeren ikke tok et riktig valg da hun bukket under for det politiske presset fra Kinas side, og at hun brydde seg mer om hvordan Norge kom til å se ut i Kinas øyne istedenfor å ønske en respektert religiøs leder og Nobels fredsprisvinner velkommen.

Når rapduoen skriver om slike temaer er det tydelig at de ønsker å formidle et budskap. Det kan tenkes at de vil opplyse deres lyttere om hva de mener er ugrei oppførsel, og være med på å skape en debatt rundt dette. Når de setter lys på verdenspolitikken, og hvordan maktrelasjoner kan føre til press er rapduoen med på å sette små handlinger i en større kontekst.

Tilhørighet
Det at rapduoen har en flerkulturell bakgrunn kan gjøre at de appellerer til unge med samme eller liknende bakgrunn. Unge kan føle at de har noen som ligner seg selv de kan se opp til. Det at Karpe Diem rapper på norsk kan også være en faktor som har gjort at de appellerer til deres målgruppe, da det ikke er mange norskrappende artister som har klart å danne en så stor følgerskare og blitt så populære som rapduoen. Det at de klarte å selge ut Spektrum tre dager på rad er et godt eksempel på dette.

En annen faktor som har gjort at rapduen skiller seg ut er at de ved flere anledninger har brukt det arabiske språket i sine sanger. Dette gjenspeiler deres flerkulturelle bakgrunn, hvor det kan tenkes at de spiller på språket for å skape en kommunikativ forbindelse mellom Magdi og hans arabiskforstående lyttere, noe som igjen kan skape en tilhørighetsfølelse hos dem. Det at de spiller på deres bakgrunn og hvordan denne bakgrunnen blir sett på fra majoritetssamfunnet er også med på å skape en gruppedannelse mellom de som føler seg kritisert og angrepet og de som ikke gjør det.

Som samfunnskritikere stiller Karpe Diem spørsmål ved samfunnet de lever i og er med på å sette temaet på dagsordenen. De kritiserer for å engasjere, og bruker sin plattform som musikere til å nå ut med deres tanker og budskap. Via tekst og bilde bruker de sin rolle som moderne poeter til å fremme et budskap som treffer og får folk til å tenke.