Når solen forsvinner

«Herregud, det er mørkt hele dagen jo!» Kjenner du deg igjen? Denne setningen hører jeg hver gang vinteren kommer snikende på oss. Og vi blir like overrasket hver gang.

Yr.no besøkes av 9 millioner unike brukere hver uke. Dette bekrefter at ja, vi nordmenn er ekstremt opptatt av været. Personlig sjekker jeg værmeldingen hver dag. Skal det snø? Skal det regne? Skal dette være en regnjakke-dag eller en solbrille-dag? Shit, kanskje jeg må bruke gummistøvler i dag?! Svarene på disse spørsmålene setter standarden for hvordan resten av dagen min blir. Hvis det skal sludde og være grått vet jeg at bussen til Blindern kommer til å være stappfull av grå og sure mennesker. Dette gjør at jeg trekker mindre på smilebåndet akkurat den dagen. Og jeg kommer meg i hvertfall ikke på trening den dagen, det blir for slitsomt. Om solen skinner kan jeg faktisk finne på å gå til Blindern, og det blir jeg glad av. Jeg blir mer effektiv, og det er ikke utenkelig at jeg kan mestre både lesesalen, trening, klesvask, jobb og vennekos alt på én dag.

Illustrasjon: Katja Henriksen Schia

Årstid for dummies
Om du ikke har skjønt det enda: dette er en tekst som handler om hvordan årstidene påvirker oss. Og siden jeg sitter her en kald januardag har jeg bestemt meg for at teksten aller mest skal handle om hva som skjer når solen forsvinner og vinteren tar oss. Men aller først. For oss som ikke helt skjønner hvordan overgangen fra en årstid til en annen fungerer, her kommer en liten årstid for dummies: Jorden forflytter seg i forhold til solen. Man skulle kanskje trodd at temperaturen på jorden stiger når solen er nærmest jorden, men sånn er det ikke. Det er nemlig sånn at avstanden mellom jorden og solen er så lite varierende at det ikke har noe betydning. Grunnen til at vi opplever skiftende årstider kommer av at jorden roterer seg rundt solen med en akse som heller rundt 23,5 grader. På grunn av denne helningen veksler jorden med å bikke mot den nordlige og sørlige halvkule, og det er derfor vi opplever årstider.

Våryre kvinner og innbilske studenter
Det er kanskje ikke rart at vi er så oppslukt av været når overgangen fra én årstid til en annen er så betydelig. På våren kryper vi ut av dvalen, eventuelt vinterdepresjonen for noen av oss. På Grünerløkka, der jeg bor, legger jeg merke til hver vår at folk strømmer ut i gatene for å konsumere årets første utepils. Bleike som spøkelser yrer vi av vårglede! Og med denne jubelen følger selvfølgelig også vårflørting. Mennesker som har kavet seg ut av den inngrodde sofaen hjemme sitter nå i parker, på benker, på uteserveringer og stirrer hverandre ned med flørtende blikk. Så glade blir vi når våren kommer, at enkelte på ingen måte klarer å styre sitt eget flørtende kroppsspråk. Og all creds til de gutta som dukker opp første vårdag ikledd kun t-skjorte, shorts og flipp-flopps. (Fun fact: det er faktisk kvinner som er mest våryre. Kvinner følger lyset når det gjelder seksuell interesse. Menn når ikke toppen før i august).

Illustrasjon: Katja Henriksen Schia

Så kommer sommeren. Lukten av engangsgriller har for lenge siden satt seg. Parkene er overfylt av jenter i bikini og gutter i shorts. Absolutt alle gjenger i alle parker insisterer på å spille sin egen musikk, noe som resulterer i en VG-lista topp 20 festival som fyller hele Oslo. Og alt blir enklere på sommeren. Du trenger ikke fire lag med ull for å holde deg varm, det eneste fremkomstmiddelet du trenger er en sykkel, og du kan gå hjem fra byen. Ja, de aller fleste av oss elsker sommeren. Bortsett fra min venn Ragnhild, som heller velger å ta ferie på høsten enn på sommeren.

Ragnhild er kanskje den eneste jeg kjenner som hater sommeren, og elsker vinteren. Når høsten kommer er hun kanskje den eneste som traver smilende rundt i et grått Oslo. Men for all det, høsten er ikke så verst den heller. Det er da vi alle ser på hverandre og nikker når noen sier: «Det er litt deilig at sommeren er over da, dere». Som studenter er det på høsten vi føler oss mest motiverte. Nytt studieår, nye muligheter. For en gangs skyld kommer vi tidsnok til forelesninger, seminarer og kollokviegrupper. Men brått forsvinner solen, og vinteren er her.

Mørkets kval
Den kalde og mørke vinteren kommer like overraskende på oss hvert eneste år. Plutselig, helt uten forvarsel ligger isen der som et tykt lag med smør på brødskiva. Busser uten vinterdekk ligger i grøfta og skilt med «fare for ras» skremmer livet av oss. Hva skjer med oss når solen bare forsvinner? Den kjære solen som vekker våryre kvinner, som fyller oss med ekte D-vitamin, og som får tid og bekymringer til å forsvinne.

Jeg vet at jeg ikke er den eneste som misliker vinteren. Jeg vet at vinteren transformerer de aller fleste av oss til furtne, vrange og passive nisser ut av en annen dimensjon. Som student er det verste du kan høre fra en medstudent: «Shit ass, da jeg dro til Blindern i dag var det helt mørkt ute». Vi vet alle hva hen hinter til her. Ok, så du er en sånn flinkis som faktisk mestrer å komme deg opp av sengen om vinteren. Nå vet vi alle det. Utenpå smiler jeg og sier: «Wow, imponerende». Inni meg tenker jeg: «Ahh, at du gidder» men også «Faen, skulle ønske jeg klarte det samme». Personlig drar jeg ut om «morgenen» når det er lyst, og drar hjem når det fortsatt er lyst.

Illustrasjon: Katja Henriksen Schia

Vinter – en risikosport
Etter min mening er vinteren den mest risikofylte årstiden vi har. Hvorfor skal vi risikere å gå ute når vi plutselig kan ligge og kave på bakken med en brukket arm? Eller ødelegge nye sko med gatesalt som strøs over hele Norge ved første snøfall? Det tar jeg rett og slett ikke sjansen på. Og hva er greia med fare for ras-skiltene? Og ikke minst, hvorfor går folk under disse skiltene? For min del resulterer disse risikosituasjonene i en passivitet. Jeg er mest inne, og går ut kun når det er absolutt nødvendig. Det er kun på vinteren jeg klarer å sove 15 timer i døgnet, binge tre ulike Netflix-serier i løpet av én uke, og å få med meg alle realityseriene.

Hvordan er det mulig å komme seg gjennom vinteren når det eneste den gir oss er tørr hud, kaldt vann i dusjen og ulltøy som klør? Løsningen ligger i unnskyldninger. Det er helt greit å spise litt ekstra godt på vinteren, det er jo så kaldt ute. Vinterfeit, hva er det? Det er helt greit å sitte inne hele dagen, det er jo farlig å ferdes ute. Og det er helt greit å ta seg en øl eller to for mye, når du først har kommet deg ut må du i hvertfall prøve å nyte det, evt. drikke bort grøssen i deg. Cluet ligger nemlig i å ikke ha dårlig samvittighet for at du bare var tre timer på lesesalen, ikke har betalt regningene, og ikke har spist en eneste grønnsak på tre måneder. Det er dritirriterende at man må investere i lange sokker på vinteren,  men det er helt nødvendig for å overleve. Og selv om det føles som om januar  består av 80 dager, så vet vi hva som kommer når det er over: solen!