Modne idéer, nye løsninger

Må kruttet finnes opp på nytt for å løse samfunnsutfordringene vi står ovenfor i dag? Nei, det finnes heldigvis endringstiltak som er mer oppnåelig enn som så.

Endring kan sies å være selve drivkraften innenfor sosialt entreprenørskap. Begrepet er relativt ferskt her i Norge, men fenomenet er langt ifra nytt. Faktisk kan store institusjoner mange av oss i dag tar for gitt, som for eksempel helsevesenet, sies å ha grobunn i sosialt entreprenørskap. Kort fortalt handler det om å identifisere samfunnsutfordringene vi har rundt oss, og gjøre noe med dem. Det tar gjerne form av å etablere virksomheter eller strukturer som har mål om å løse sosiale og/eller miljømessige utfordringer. Fretex er et godt norsk eksempel på en slik virksomhet, som både jobber for å inkludere mennesker som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet og for å bedre miljøet gjennom gjenbruk.

Da jeg begynte på studiet Sosialt Entreprenørskap i 2017, trodde jeg vi skulle skoleres i å finne opp nye ideer. Dette syntes jeg var en forlokkende, men også skremmende tanke. Jeg fikk et bilde av at man skulle sitte og vri hodene sine til ideene til slutt ploppet ut. Jeg tenkte også at man måtte være en helt spesiell mennesketype for å være sosial entreprenør, og ble for første gang litt redd for at kreativiteten og engasjementet mitt ikke skulle strekke til. Litt prestasjonsangst der, altså. Heldigvis tok det ikke så lang tid før jeg skjønte at sosialt entreprenørskap ikke kun var ment for den kreative eliten, men at det er en enorm rekkevidde av mennesker, tiltak og prosjekter på dette feltet.

I våres var jeg på en TED-talk om sosialt entreprenørskap. De fire foredragsholderne samlet seg på slutten av arrangementet for å svare på spørsmål fra salen, og på tross av deres ulike ståsteder og metoder viste de seg å være helt enige om at sosialt entreprenørskap ikke trenger å dreie seg om å finne opp kruttet. Det handler ikke nødvendigvis om å sitte og klekke ut en helt ny idé ingen har kommet på før, men heller om å bruke og formatere kunnskapen vi allerede besitter på en ny måte. Og her kommer endring inn igjen – for at kunnskapen vi har skal kunne brukes på en ny måte, må vi også være villige til å utfordre og endre allerede etablert tankegang og tilegnede metoder.

Illustrasjon: Kia Linnéa Häyrynen Engan

Å bruke kunnskap på nye måter er selvsagt ikke det eneste som definerer sosialt entreprenørskap – kunnskapen og metodene man iverksetter skal også ha som formål å løse samfunnsutfordringer på en bærekraftig måte. Det er ikke profittmaksimering som styrer motivasjonen til sosialentreprenører. Allikevel er det viktig ikke å forveksle sosialt entreprenørskap med veldedighet, da målet som regel er at tiltakene skal være økonomisk uavhengige. Det har også en mer myndiggjørende karakter, da man opererer ut i fra en tankegang om at folk er selvstendige, autonome vesener som selv har løsningene på sine utfordringer. Det er altså ikke bare veldedighetens «hjelp», men «hjelp til selvhjelp» som er grunnsteinen i sosialt entreprenørskap. Som sosialentreprenør blir man derfor en slags fasilitator som tilrettelegger for å muliggjøre dette.

Sosialentreprenører trenger som sagt ikke finne opp kruttet, men det stilles likevel visse kriterier til at tiltakene man iverksetter skal representere noe nytt. Nye løsninger trenger derimot ikke være tuftet på nye ideer, de kan like gjerne springe ut fra modne ideer. Å lage produkter av resirkulert materiale og å hjelpe hjemløse mennesker er ikke ukjent for oss. Å lage en kombinert sovepose- og oppbevaringsbag av resirkulert materiale til hjemløse for å bedre deres livskvalitet, representerer derimot en innovativ løsning. Denne fantastiske sammensmelting av ideer er det den Cape Town-baserte virksomheten Street Sleeper, som står bak. For meg representerer «nye løsninger» et mer overkommelig og realistisk syn på sosialt entreprenørskap, enn «nye ideer». Det gjør endring mer lavterskel, rett og slett. Problemet er jo ikke nødvendigvis at vi har mangel på kunnskap og ressurser om hvordan vi skal løse utfordringene verden står ovenfor i dag. Problemet er heller at vi ikke har prøvd ut de nye løsningene; de nye sammensetningene av ideer og metoder.

Det å prøve ut de nye løsningene kan være skummelt. Vi mennesker er jo vanedyr, og finner det sjeldent attraktivt å bryte med våre komfortable handlingsmønstre. Her har vi nok identifisert et lite kriterie til som må oppfylles for å kunne stemples som sosialentreprenør – en må være villig til å bryte med, og ekspandere komfortsonen sin. Heldigvis er sosialt entreprenørskaps-feltet i ferd med å vokse i popularitet, også her i Norge. Det blir mer og mer forskning rundt det, stadig flere som ser verdien av det, og som faktisk tør å utfordre etablert tankegang og iverksette nye tiltak for å løse samfunnsutfordringene vi står ovenfor. Og det trenger jo ikke være så fryktelig komplisert – det er jo flust av modne ideer som kan plukkes og settes sammen til å bli nyskapende og bærekraftige løsninger!

Tags: