En kikk bak gardinen

Du har sikkert hørt om Arrangementsforeningen Eilert og blitt invitert med. Det virker kanskje skummelt hvis du ikke vet hvordan ting foregår. Jeg skal dele det jeg har lært etter snart fem år i styret.

Erfaring er ikke nødvendig
Jeg har sett og hørt mange som har kviet seg for å bli med. Av en eller annen grunn tror mange at man må kunne ting fra før og at alt foregår på et høyt nivå, hvilket er langt fra sannheten. Alt skjer på en veldig uformell og avslappet måte, omtrent ingen som har blitt med har hatt erfaring fra lignende. Jeg hadde aldri vært med i noe som dette før Eilert, og opplevde aldri at jeg ikke var til hjelp. Alt som forventes av tidligere erfaring er at du på et eller annet tidspunkt i livet har sendt en e-post, ringt noen og gjort et søk på Google. Mer trenger du ikke å ha gjort tidligere. Det er en selvfølge at man ikke kan alt når man kommer helt ny inn i en organisasjon, men du vil lære raskt. Jeg har sett både mennesker med full tro på egne evner og de uten noen tro på egne evner klare seg helt fint.

Bruk tiden riktig
Det er mange som snakker om hvordan tidsklemma hindrer dem i å være medlem, de har ikke tid. Men du må huske at du er herre over hvordan du disponerer tiden din. Jeg har sett flere mennesker som stapper hverdagen full til randen fordi de vil rekke å gjøre alt (hva enn det innebærer). Å ha en dag i uka hvor du ikke har noe spesielt planlagt er gull verdt. Det er dessuten alltid en god ide å ha et par dager i uka satt av til lesing av pensum og hvis man skal gjøre det er det vel like greit å kunne gjøre det på lesesalen? Poenget er at å ha en dag uten noen planer er bare sunt, dette gir også bedre anledninger til å bruke en liten time av livet ditt på å være med på møter. For å være krystallklar: dette er ikke på noen måte formelle møter med viktige agendaer, det er anledninger for folk til å treffes, småprate litt og komme med ideer til å ha det gøy sammen med andre mennesker. Disse møtene er også noe man kan overdrive viktigheten av til arbeidsgiver hvis de spør deg om å jobbe på en dag som ikke passer. Selv om dette er det mest grunnleggende av tidsbruken stopper det ikke der, men det går over i neste punkt.

 

llustrasjon: Gislaug Østerås Sandberg

 

Du må gi litt for å få mye
Det er sant at det ikke kreves mye av deg, men det er faktisk et krav at du tar oppgavene dine og møtene alvorlig. Du må være forberedt på å gi litt av tid, energi og deg selv. Som forklart over er det nødvendig at du kan ta deg tid til å møte opp, men dette gjelder ikke bare møter. Du vil være en av flere som trengs for å planlegge og stelle i stand et arrangement, dette betyr at du må være villig til å møte opp på litt mer enn bare møter, til gjengjeld får du vært med på mye morsomt og interessant. Å gi litt energi som ellers kunne vært godt brukt på å ligge hjemme i senga og se på Netflix (eller en strømmetjeneste av eget valg) kan virke som mye, men som et av de menneskene som aller helst gjør det fremfor å bevege seg utenfor døra; stol på meg når jeg sier at det er verdt det. Det lille man gir ved å være med på disse tingene får man igjen ved en større sosial omgangskrets, hygge og kunnskap. Og man vil se og oppleve steder i Oslo man ellers aldri ville funnet. Hele poenget er at du blir nødt til å kunne dele litt av deg selv for at andre skal gjøre det samme, og i den prosessen skapes god stemning.

 

«Og man vil se og oppleve steder i Oslo man ellers aldri ville funnet»

 

For å avslutte tenkte jeg det kunne være like greit å avmystifisere prosessen ved å trekke vekk gardinen på hva det innebærer å lage et av arrangementene våre: E-poster og brainstorming. Dette er de to tingene som driver de fleste arrangementene. Møter er viktige, fordi man kan sette seg ned og diskutere hva, hvor og hvordan gjøre det på beste måte. Man bestemmer seg for en oppgavefordeling, i enkelte tilfeller googler man litt for å kanskje finne et nytt sted å ha Sosiologisk pils. Noen av gruppene som utgjør Eilert gjør litt mer andre litt mindre, det kommer helt an på. Det er ikke særlig mye mer enn det som skal til for å være en del av Eilert. Jeg har snakket med en som hevdet at den eneste grunnen til at de ble ansatt var fordi de hadde hatt Eilert (eller bare et frivillig verv som bevis på gode samarbeids- og organiseringsevner). Enkelte jeg kjenner har vært i flere jobbintervjuer hvor det ble bragt på banen at man faktisk nærmest forventet aktiviteter ved siden av studiene (rart hvordan nesten bare toppkarakterer og jobb ved siden av ikke er godt nok lenger). Det blir hva man gjør det til. Og for å komme tilbake til det som var ment å være hele poenget med denne lille artikkelen (eller rekrutteringspropagandaen, begge er like beskrivende): Man trenger ikke kunne noe fra før, de fleste kan ingenting, men de lærer ved å møte opp og gi en innsats. Dette gjelder også for lederrollene i styret. Det er en sannhet at de fleste som er med i styret i starten kun ble med enten på grunn av gruppepress, tvang eller trusler, men ingen jeg kjenner har angret på det.