Line fikser ingenting

I forsøket på å endre herskende holdninger og perspektiver om kropp og selvbilde, møter såkalte kroppspositivister på mye motstand, irritasjon, og himling med øynene.

Det er ikke egentlig så grunnleggende paradoksalt at selv om man benytter seg semantisk av ordet «positiv», kan det likevel konnotere noe negativt. Endring er ikke alltid positivt. Endring er opprivende, treg og ofte en vanskelig sosial pille å svelge. Spesielt vondt og stort kan det oppleves med endringer som går spesifikt på individer sitt eget kropps- og selvbilde.

Kropp er topp

«Body positivity» eller kroppspositivisme på folkemunne, kan defineres som en bevegelse som har som mål å endre herskende idealer om kropp og selvbilde. Selv om det er problematisk og vanskelig å definere hva nøyaktig det herskende kroppsidealet er, så kan den positivistiske rettingen sies å støtte mer mangfold og et uretusjert ideal. Kropper i hverdagen og i mediebildet skal kunne fremstå i alle fasonger og farger, men også kunne bære arr, strekkmerker og rynker som kunne vært definert som «feil» i andre eller tidligere diskurser. Begrepet «feil» skal altså opphøre når man snakker om, ser på eller i det hele tatt oppfatter eller betrakter en bestemt kropp.

I senere år har sosiale medier blitt benyttet som en populær plattform for å uttrykke seg og støtte opp under denne bevegelsen. Sosiale medier tilbyr en arena der «alle» kan være med å poste innhold som bidrar til å formidle det kroppspositivistiske budskapet om at faktisk «alle» kropper skal oppfattes som likeverdige. Det er også enklere å finne andre likesinnede for eksempel ved å benytte emneknagger. Det kan på denne måten oppstå både oppløftende fellesskap og kanskje ekkokamre der det også er enklere å finne likesinnede og et støttende nettverk.

 

Illustrasjon: Solveig Wiland Gruenke

 

Amper debatt

Fremstilt på denne forenklede måten kan problemstillingen rundt kroppspositivisme virke arbitrær og debatt overflødig. Kroppspositivisme virker enkelt og greit, men; årets 8. mars-debatt på NRK skildret et mer omstridt og følelsesladet bilde, enn en harmonisk og klar bevegelse. Kropp er ikke bare kropp, både i negativ og positiv forstand. NRK produserte også høsten 2017 Line fikser kroppen, en serie som skulle støtte opp under bevegelsen. Serien ble ikke oppfattet som fullstendig uproblematisk. Begge eksempler er kun utsnitt (fra NRK) av et større bilde, men de er likevel omfattende og tydelige illustrasjoner på hvordan endring er ofte kontroversiell og smertefull.

Debatten åpnet med Ulrikke Falch som en selverklært aktivist for kroppspositivisme. Falch som er opprinnelig kjent fra SKAM, har over lengre tid delt innhold på blant annet Instagram der hun viser kroppen sin og deler sine tanker og meninger om det herskende kroppsidealet. Falch legger frem at bloggere og influencere har ansvaret for hvordan de påvirker sine lesere og dermed er med på å opprettholde og reprodusere herskende ideal. Dermed blir det direkte uansvarlig av bloggere å skildre tilgjorte bilder av seg selv der de oppfyller kravene til hva en «fin kropp» skal være. Falch oppfordrer bloggerne til å ha en mer bevisst prosess og tenke på hvordan innholdet deres kan fremme endring i kroppsbilde til leserne og ikke fremme uoppnåelige og muligens usunne ideal.

Kristine Ullebø var en av debattantene den 8. mars som opplevde kroppspositivisme som negativ. Ullebø og hennes blogg er svært populær på sosiale medier. Hun har tidvis blitt kritisert for å fremme et uoppnåelig og muligens usunt kroppsideal blant sine lesere som består mye av unge kvinner og jenter. Ullebø slo hardt tilbake mot Falch og mente at hun måtte få lov til å vise frem kroppen sin. Hun mente at ved å stigmatisere henne spesifikt så ble kroppspositivisme ikke frihet men sensur. Ullebø mente at kropp bare er kropp og nektet å akseptere ansvaret for andre unge kvinner sitt selvbilde. Dermed er det mer komplisert enn å bare akseptere alt og alle. Blogging og sosiale medier er bare en av arenaene denne debatten kan utspille seg.

 

Illustrasjon: Solveig Wiland Gruenke

 

Line ”fikser” kroppen

Line fikser kroppen var en serie som eksplisitt fokuserte på verten Line Elvsåshagen sin utforsking av kroppspositivisme. Serien inkluderte også programvertinnen sitt eget forhold til kropp. Gjennomgående i hele serien sliter tilsynelatende Line med å gjennomføre ulike eksempler på kroppspositivistisk atferd. Blant annet ved å la være å sminke seg og vise seg i badedrakt. Spesielt problematisk blir det når Line møter feministgruppen Girl Squad. Gruppen kjemper for at kvinner skal få ha seksuelle uttrykk i sin fremstilling av seg selv og fortsatt bli tatt alvorlig. Når en av aktivistene skal ta et bilde med hjerteklistremerker på puppene, bemerker programvertinnen at det ikke er rart at kvinnen får dick picks. Dette er en henvisning til en klage fra kvinnen om at hun må få lov å uttrykke seg fritt uten å måtte bli konfrontert med andres seksuelle oppfatninger av hennes kropp. Line blir satt på plass av kvinnen, men det er en av mange eksempler på at Line ikke er en krystallklar forkjemper for kroppspositivsme, men en utforsker.

Hennes ambivalens og motstridende følelser kommer til uttrykk i hele serien, men blir ikke analysert. Følelsene av å slite med å stå i å være trygg og selvsikker i en kropp som ikke nødvendigvis er forenlig med herskende skjønnhetsideal, blir ofte kategorisert som absurde og bare er problem som hun må komme seg over. Dette står i likhet med Falch (som forøvrig opptrer i serien og kritiserer Line for sitt «selvhat» mot egen kropp) sine utsagn i 8. mars-debatten. Ambivalens når det gjelder å endre sitt eget forhold til kropp og skjønnhet blir avfeid som mindre legetime opplevelser. Slike eksempler illustrerer at å endre holdninger om kropp som er så grunnleggende for identitetsdannelse er vanskelig, men ikke hvorfor det er vanskelig. Løsningen på at det finnes en herskende skjønnhetsstandard virker enkel; aksepter alle, men man gjør ikke det. Hvorfor kan ikke alle bare elske seg selv? Hvorfor er det så mange som går rett i klikk bare når de hører «Body positive»?

«Begrepet ‘feil‘ skal altså opphøre når man snakker om, ser på eller i det hele tatt oppfatter eller betrakter en bestemt kropp»

Kropp i endring

Problemet er at ønsket om å endre perspektivet på kropp forutsetter å kritisere den herskende uttrykksformen. Utfordrerne jeg har trukket inn i denne teksten opplever den ubehagelige delen av endring, men anerkjenner den ikke. Kritikk av kroppsidealet virker nedlatende fordi det er nedlatende. Når man kritiserer en kulturell norm som er iboende hos mange, kan kritikken oppleves som en kritikk av delte verdier. Følelser og verdier blir kategorisert som absurde, arbitrære og overfladiske. Selv om kritikken kan være berettiget kan absurde konvensjoner oppleves som svært legitime og dypt knyttet til egen identitet.

Endring medfører en naturlig kritikk av det etablerte. Body positivity kritiserer hvordan vi ser på andre og oss selv. Bevegelsen postulerer at selve forståelsen av vårt eget legeme er ganske på trynet. Det kan også være lett å bli litt flau når man blir konfrontert med at det man foretrekker og synes er pent er i stor grad en latterlig kulturell konstruksjon. Det er vanskelig å gli fra en kulturell konstruksjon til en annen. Det må til en endringsprosess og denne må anerkjennes og ikke bare avfeies.

Tags: