Hytteliv, en kaffedrikkers refleksjoner

Isolert i skogen, den lille hytta laftet sammen av skogsarbeidere i en svunnen tid… Men hva var wifi-passordet igjen? Hytteturens utvikling fra vannhenting og utedo til en moderne kontorplass.

«Dette går ikke! Når jeg er på hytta forventer jeg å ha internettdekning sånn at jeg får arbeide!» Jeg er halvveis nede i min andre kaffekopp for dagen, og må roe ned nok en stakkars kunde som har pakket med seg hjemmekontoret for en frisk arbeidshelg på hytta. «Jojo, jeg skjønner godt at du er frustrert! Selvsagt skal jeg, personlig, trille en mobilsender opp til hytta di, slik at du kan sende mail til sjefen om hvor fantastisk været i Trysilfjellet er denne høsten.»

Dette er et litt overdrevet eksempel på hvordan en samtale kunne være i min tid som kundeservicemedarbeider. Forventningene vi har til den digitale infrastrukturen er totalt snudd på hodet fra sånn de var for bare 10 år siden. I 2018 betyr åpent kontorlandskap helst en fjellvidde, eller et blikkstille hav man kan ta en dukkert i mellom mailer og telefonkonferanser.

Illustrasjon: Hanne Korsnes

Før i tiden var man heldig hvis man kunne få inn en enslig liten strek med deilig Edge-dekning. Den fant man på toppen av en høyde to og en halv kilometer unna den vannløse hytta, stående på tærne med telefonen holdt i to fingre ytterst på en utstrakt arm. Denne livslinjen ga deg mulighet til å si fra til a mor at dere var trygt fremme på hytta, og at bøtta for å hente vann var like lekk som den var i fjor. Dette var et av mange eldgamle ritualer hytteturen ble bygd opp rundt. Man måtte hente ved, tette tak og bruke 45 minutter på å huske hvordan parafinlamper egentlig fungerer. Alt dette måtte til for å virkelig komme inn i turstemningen. Til slutt kunne man sette seg ned i den møllspiste godstolen, og nyte en Spagetti ala Capri, halvlunken etter noen minutter på primusen.

 

«I 2018 betyr åpent kontorlandskap helst en fjellvidde, eller et blikkstille hav man kan ta en dukkert i mellom mailer og telefonkonferanser»

 

Den tid er forbi! Er du så uheldig å snuble over en parafinlampe som ikke er bygd om til å ta energibesparende LED-pærer? Frykt ikke! Et kjapt googlesøk på ditt lynraske 4g nettverk, og du kan brenne av 300 megabytes på å få en full innføring i dette gjennom en tredelt YouTube-serie. EpicKeroseneTimeTV viser deg ikke bare hvordan du får fyr i lampa, du lærer både hvordan du kan bygge egne lamper, og ikke minst hvordan du bygger om moderne LED-lamper til å gå på parafin. Veden i peisen er levert dagen før av Woodora, og hytta er allerede varm siden du har skrudd på de fjernstyrte elektriske ovnene noen timer før du dro hjemmefra. Vannet kommer rett i springen, og den gamle vannbøtta er for lengst tatt i bruk som blomsterpotte. Hyttefølelsen kryper opp over ryggen når du sitter og nyter en eller annen skrekkfilm om mørke skoger på Netflix, mens du gomler deilig sushi du hentet med deg fra det nye stedet der den gamle lokalbutikken i bygda tidligere holdt hus.

«Men dere må da ha dekning overalt!? Hva hvis noen skader seg og man må ha ambulansehelikopter??? Her må dere ta ansvar, så ingen mister livet i fjellet.» Jeg titter hvileløst bort på kaffemaskinen, koppen min er tom for lengst, og jeg vil fylle på. Jeg bruker et øyeblikk på å svare. «Det er bra vi var mer hardføre før 2010, hvis ikke hadde vi vel snublet i lik langs hele Besseggen.» Jeg er plutselig usikker på om jeg sa det, eller bare tenkte det, men kunden reagerer ikke. «Jaja, det er klart at det må utbedres, jeg skal sende henvendelsen videre, med en gang!»

De moderne fjellvettreglene er tydelige: vær rustet for fine landskapsbilder, lytt til erfarne influencere og det er ingen skam med selfiestang. Vi bygger større del av hverdagen vår rundt moderne kommunikasjonsteknologi. Utviklingen av teknologien, og mulighetene den har gitt, har også endret helt på forventningene til tilgjengelighet. Ensomhet nytes best hvis det kan ettertrykkelig dokumenteres med passende filter og #tranquillity. På den måten kan alle dine venner være med. 1984 (en bok jeg aldri har lest for øvrig, men har sett masse memes om den på internett da) kom i form av snapmap. Du trenger dermed aldri si fra hvor du er, for alle du kjenner følger allerede med.

Samtalen går mot slutten. Jeg tipser kunden om enkle morsekoder som kan brukes for å tilkalle hjelp frem til telefonnettverket er ferdig utbygd i området. Ymter frempå at selv om appen Supermaps Deluxe har full tilgang til alt av landkart, sjøkart, luftkart, skattekart og eplekart, så kan det være lurt å ha et godt gammeldags papirkart og kompass i bakhånd. Selv om gamle ting ikke trenger et simkort, er det ikke nødvendigvis sikkert at det er ubrukelig. At alt var bedre før, som yngre og yngre generasjoner gjør sport i å påstå, er tøys. At nytt alltid er bedre er vel heller ikke riktig. At bra ting er bra, kan nok alle være enig i. Jeg tror at jeg skal ta meg friheten til å nyte fjellufta og utsikten på hytta, i alle fall mellom sesjonene med Playstation og VR-briller. Først og fremst skal jeg nyte min ferske kopp med kaffe. Forhåpentligvis blir den ikke kald før jeg har funnet det perfekte Instagramfilteret å forevige den med.

Tags: