Psykedelika, da og nå

Psykedelika utgjør et radikalt, men fascinerende, eksempel på den «kultiverte apens» appetitt for konfronterende, transformative opplevelser. Med sine særegne bruksmåter, effekter og farepotensial, utfordrer disse substansene generaliserende holdninger til «narkotika».

I en av hovedstadens sofaer sitter Mathias, klar for «avreise» med det psykedeliske tryptaminet, DMT. 15 sekunder etter konsum, og verden krakelerer.
– 15 sekunder til, jeg lukker øynene og skytes inn i det som føles som min egen kjerne.
Mathias forteller at han havner i et rom omgitt av «skiftende symboler, flakkende figurer og DNA-helikser». Bak øyelokkene er «fargene så sterke at de mangler navn».
– Alt er ekstremt intenst, pulserende og foranderlig.

Måpende finner Mathias tilbake til pusten. Han beskriver en følelse av ekstatisk ro der tiden opphører. 20 minutter etter avreise kommer Mathias tilbake til kroppen, «fylt med ærefrykt og takknemlighet for livet».

Psykedelika
Ulike naturlige og syntetiske former for psykedelika har til felles at de kan indusere dype endringer i menneskets sanseapparat, tanker og følelsesliv. De vanligste effektene er endringer i visuell persepsjon, oppløsning av kategoriske, psykiske grenser og såkalt «tap av ego». Mange beskriver effektene som en mystisk, eller spirituell, «reise» eller «trip». (1)

Begrepet psykedelisk er gresk og betyr «mind manifesting»; altså «det som manifesterer sinnet». En psykedelisk «trip» beskrives ofte som befriende og meningsfull, men samtidig selvkonfronterende og til tider skremmende. I tråd med dette har det engelske uttrykket «ordeal compounds» blitt brukt til å beskrive psykedelika.

Erfaringer og kliniske studier tyder på at også de som har positive, meningsfulle opplevelser med psykedelika rapporterer lettelse over å «være tilbake», og et ønske om å «integrere opplevelsen» før de i hele tatt vurderer å gjøre det igjen. (2)

«Magisk» sopp, kaktus, ayahuasca og LSD utgjør det som kalles «klassiske psykedelika». Noen misforstår cannabis, englestøv (PCP), amfetamin og andre potensielt hallusinogene substanser for å være psykedelika, men klassiske psykedelika har helt andre effekter, virkningsmekanismer og risikoprofil.

Psykedelikas unike kvaliteter står sentralt i nyoppståtte diskusjoner omkring legalisering, sammen med kriminaliseringens uheldige konsekvenser. Samtidig hevder stadig flere, på et mer generelt grunnlag, at det bør være en menneskerett å forandre sin egen bevissthet ved hjelp av psykedelika.

Hva er greia?

 

Maleriet «Net of Being» (over), av Alex Grey, illustrerer geometriske, fraktale mønster man kan se bak øyelokkene under påvirkning av psykedelika.

Veien hit
Kristendommens demonisering av spirituelle praksiser introduserte en langvarig mørketid for psykedelika. Aztekernes «teonanacatl», i dag kjent som «magic mushrooms», ble beskrevet som guds legeme. Mellom-Amerikas Corpus Christi ble brått korsfestet av kristne misjonærer, til fordel for nattverdens vin. Nordiske, østlige og afrikanske «enteogener» ble utsatt for lignende skjebner.

Opplysningstidas mørklegging av psykedelika fulgte hakk i hæl. Spirituell praksis med psykedeliske substanser ble ikke lenger fryktet som noe djevelsk, men heller et uttrykk for teatralsk overtro som fortjente avkreftelse. Helsevitenskapens påfølgende skepsis til slike praksiser kunne se ut til å være spikeren i kista.

I det 20. århundret ble det produsert detaljerte etnografiske beskrivelser av sjamanistiske tradisjoner som benyttet psykedelika i sin praksis. Den nye kunnskapen fremprovoserte en akademisk debatt. Den franske antropologen Claude Lévi-Strauss forsøkte å snu debatten på hodet da han hevdet at sjamaner ligner mer på psykoanalytikere enn psykopater.

På 1950-tallet ble amerikanske og andre forskere nysgjerrige. I en 15 års periode mottok over 40 000 pasienter psykedelika, og over 1000 fagartikler ble produsert. Optimisme, men også naivitet, gjennomsyret forskningsmiljøene. Det varte ikke lenge.

På slutten av 60-tallet ble psykedelika klassifisert som «narkotika uten medisinsk potensial» i USA, til dels på grunn av naive hippier og paranoide lovgivere. Klassifiseringen la et teppe over forskning på området, ettersom de nye lovene gjorde det nærmest umulig å gjennomføre studier.

Kuleregnet roet seg litt mot slutten av 1900-tallet, og tradisjoner som hadde tviholdt på sin bruk av psykedelika kunne stikke hodet opp igjen. Med støtte fra forskere og aktivister fikk enkelte nordamerikanske urfolk bevare sin tradisjonelle bruk av den psykedeliske kaktusen peyote. Med bakgrunn i argumenter om religionsfrihet, unnslapp indianerne til dels det som skulle bli en langvarig og blodig «krig mot narkotika». (3)

Etterhvert som det politiske korstoget spredde seg verden rundt, ble det gjort flere unntak for religiøse og kulturelle grupperinger. På 80-tallet ble den psykedeliske plantemiksturen ayahuasca legalisert i Brasil i kjølevannet av en nasjonal rapport som dokumenterte liten fare og positive sosiale konsekvenser ved bruk.

Rundt om i verden oppstod det sporadiske tegn på at enkelte statsmakter erkjente psykedelikas særegenhet når det gjaldt bruksmåte og effekter. I 1970, for eksempel, publiserte UK Home Office en rapport som ydmykt uttrykte:

We accept the sincerity of those of our witnesses who claimed that some people have reached a greater awareness and insight into their own problems and, indeed, into the meaning of life itself, through their use of LSD. The search for a means of attaining mystical experience has been described as one of mankind’s most deeply-rooted quests.

På lignende vis publiserte Verdens helseorganisasjon i 1970 en rapport hvor det stod at psykedelika «som oftest tas med håp om å indusere en mystisk opplevelse som leder til en bedre forståelse av brukerens personlige problemer og universet».

Oppmerksomheten psykedelika fikk i denne perioden var som dråper i et hav av skepsis og manglende interesse. Først ved overgangen til det 21. århundre gjenoppstod interessen for psykologiens problembarn.

I dag, vel inn i vår tids «psykedeliske renessanse», hører vi fagfolk og andre entusiaster hevde at etablerte antagelser omkring psykedelikas farepotensial overdriver fare og undergraver en informert og nyansert diskusjon. I tillegg ser psykedelika ut til å kunne ha et behandlingspotensiale for en rekke lidelser, deriblant avhengighet, depresjon, post-traumatisk stress og angst. (4)

Psykedelikas bruksmåter og effekter er ikke det eneste som skiller dem fra røkla. Disse særegne substansene regnes ikke å være avhengighetsskapende, for eksempel, i kontrast til mange andre psykoaktive substanser. De underlige substansene ser tvert i mot ut til å kunne ha betydelige «anti-avhengighetsskapende» egenskaper (5).

Påstander om at psykedelika kan framkalle psykose og «flashbacks» er derimot mer utbredt. De er også kontroversielle, siden dokumentasjon på dette mangler (6). Nyere forskning sår ytterligere tvil om slike påstander (7), men få vil nok påstå at vi vet nok til å utelukke dette fullstendig. Erfaringer tilsier at misbruk forekommer, og samtidig sier forskningen lite om hvem som kan være predisponerte for skadevirkninger.

Veien videre
Al Capone mistet sitt levebrød da alkohol ble legalisert, men for andre som han hadde leken så vidt begynt. Etterspørsel etter «narkotika» økte, og det samme gjorde tilgjengeligheten. Kriminalisering umuliggjorde statlig regulering, og det svarte markedet vokste på egne premisser. «Brukere» så seg nødt til å leve et liv utenfor loven, fordi de lovløse hadde monopol på det de ville ha. Fengsler ble til rekruttskoler for det svarte markedets soldater. Resultatet var en destruktiv symbiose mellom lovens lange arm og dens egen skygge.

I dag legges mye vekt på til dels indirekte konsekvenser av kriminalisering (8). Borgerkrigen i Mexico er et eksempel. Forbes magasin har rangert vår tids Al Capone, «El Chapo», som en av de mektigste personene i verden. Også i fredeligere land som vårt eget dør mange i «krigen mot narkotika», til dels på grunn av barrieren mellom hjelpeapparat og lovløshet. Stadig flere ønsker å erstatte uregulert salg, manglende kvalitetssikring og avskrekking med regulering og informasjonsspredning.

I 2001 valgte Portugal avkriminalisering, og det viste seg å spare både menneskeliv og penger (9). Flere land har fulgt etter, men mange er bekymret for hva som vil skje dersom de gjør det samme. Det faktum at noen kommer til å misbruke substanser uansett hva man gjør, tyder på at debatten ikke vil få en sikker vinner med det første.

Human Rights Watch publiserte i 2013 forskning som tyder på at kriminalisering av psykoaktive substanser underminerer grunnleggende menneskerettigheter (10):

Den internasjonale organisasjonen hevder at straffeforfølgelse for personlig bruk underminerer helserettigheter. Kriminalisering skaper en barriere mellom «de lovløse» og helseapparat, blant annet fordi «brukere» skremmes fra å oppsøke helsepersonell ved behov. I 2014 anbefalte Verdens helseorganisasjon, på lignende vis, avkriminalisering, fordi det skaper bedre forhold for helse og sosiale tjenester. (11)

Mer grunnleggende, straffeforfølgelse for personlig bruk av psykoaktive substanser overtrår individets autonomi og rett til privatliv, skal vi tro Human Rights Watch.

I mars 2015 kom tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund med en lignende påstand:

The ban on psychedelics, which first and foremost seems based on ignorance and prejudice, could very well be a disproportionate intrusion into the right of individuals to freely exercise their religion, beliefs and private lives, all of which are protected by human rights conventions. (12)

I en podcast om psykedelika utvider den anerkjente ateisten og hjerneforskeren Sam Harris menneskerettighetsargumentet (13):

The war on drugs has been lost, and should never have been waged. I can think of no right more fundamental than the right to peacefully steward the contents of ones own consciousness.

«Dette er ikke for å anbefale at alle skal prøve psykedelika», fortsetter Harris, «for det finnes de som ikke har råd til å gi tilregnelighetens anker det minste rykk». Samtidig påpeker Harris at bruk av psykedelika for mange er en meningsfull praksis. Bør de straffes? Eller bør vi revurdere vår tilnærming?

Ettersom straffeforfølgelse ser ut til å kunne være både krenkende og skadelig, har det blitt vanligere å stille slike spørsmål.

Psykedelisk zeitgeist
Konkluderende kan man si at 60-tallets blomsterbarn har returnert, denne gang i form av gråhårete PhDer med konvensjonell karakter. Det berømte sitatet fra 60-tallets psykedelia – Turn on, tune in, drop out – har blitt erstattet med en oppfordring til å «Turn in, tune in og study up».

Og mens de mektigste kniver med forskningsmessige, juridiske og normative vurderinger, spres et mer nyansert bilde av psykedelikas nytteverdi og farepotensial til folk flest.

Lenge har det vært tabu å prate om forsvarlig bruk av andre substanser enn alkohol, men det har forandret seg. I dag kan man enkelt lære om diverse substanser og praksiser som relativt sett har et lavere farepotensiale enn de konvensjonelle. Det kan indirekte forårsake naivitet og misbruk. På den andre siden er kunnskap både uunngåelig og nødvendig på sikt.

Idet legaliseringsdebatten tilsynelatende går igjennom et polskifte, står vi i det antropologen Gregory Bateson kalte for en «dobbeltbinding», nemlig en situasjon hvor vi uansett vil tape. Både legalisering og kriminalisering vil dessverre skape ofre. Spørsmålet er hvilken løsning som er mest bærekraftig.

Uansett hva fremtiden vil bringe, så er det en psykedelisk tid vi lever i. I møter med det fjerne konfronteres vi med oss selv, og i forsøk på å integrere det eksotiske oppløses konstruerte grenser mellom folk. Verden blir stadig mer kompleks. På samme måte beskrives psykedeliske opplevelser som noe konfronterende, grenseoppløsende og komplekst. Psykedelika er både et element i, og en god analogi for, vår tidsånd.

 

 

 

Referanser

(1) Studier om psykedelikas «mystiske» effekter:
https://www.researchgate.net/publication/46380867_Acute_Subacute_and_Long-Term_Subjective_Effects_of_Psilocybin_in_Healthy_Humans_A_Pooled_Analysis_of_Experimental_Studies

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3308357/

(2) Klinisk studie om psykedelikas subjektive effekter:
https://www.researchgate.net/publication/46380867_Acute_Subacute_and_Long-Term_Subjective_Effects_of_Psilocybin_in_Healthy_Humans_A_Pooled_Analysis_of_Experimental_Studies

(3) Artikkel om psykedelika og religionsfrihet, inkludert nevnte eksempel:
http://neip.info/novo/wp-content/uploads/2015/04/bronfman_udv.pdf

(4) Psykedelika i media: Farepotensial og medisinsk bruk

Morgenbladet:
http://morgenbladet.no/ideer/2013/psykedelisk_forskning

https://morgenbladet.no/aktuelt/2015/11/sopptimistene

VG:
http://www.vg.no/nyheter/meninger/rusmidler/det-er-paa-tide-aa-revurdere-psykedelika/a/23439380/

The Guardian:
http://www.theguardian.com/society/2014/oct/05/healing-trip-psychedelic-drugs-treat-depression

http://www.theguardian.com/science/2015/mar/05/psychedelic-drugs-like-lsd-could-be-used-to-treat-depression-study-suggests

Huffington post:
http://www.huffingtonpost.com/entry/psychedelics-mental-health-care_55f2e754e4b077ca094eb4f0

Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS):
http://www.maps.org/research

(5) Psykedelika regnes ikke som å være avhengighetsskapende:
http://www.emcdda.europa.eu/publications/drug-profiles/lsd

Psykedelika potensial i behandling av avhengighet
http://www.pharmaceutical-journal.com/news-and-analysis/features/psychedelics-entering-a-new-age-of-addiction-therapy/20066899.article

(6)
EMCCDA:
http://www.emcdda.europa.eu/publications/drug-profiles/lsd

NIDA:
http://www.drugabuse.gov/publications/drugfacts/hallucinogens-lsd-peyote-psilocybin-pcp

Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS):
www.maps.org

(7) Diskusjon om mangel på dokumentasjon for såkalte “flashbacks” og “HPPD”:
http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0063972

(8) Kriminalisering og dets konsekvenser:

Morgenbladet:
https://morgenbladet.no/ideer/2015/12/overdose-av-moralisme

Aftenposten:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Vil-avkriminalisere-narkotika-5318500.html#_ga=1.49940142.94481297.1450777121

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Fagfolk-vil-ha-narkopol-5318455.html

TV2:
http://www.tv2.no/a/7522532

Huffington Post:
http://www.huffingtonpost.com/news/drug-decriminalization/

(9) Utdypende artikler om konsekvensene av avkriminalisering i Portugal.
http://healthland.time.com/2010/11/23/portugals-drug-experience-new-study-confirms-decriminalization-was-a-success/

http://mic.com/articles/110344/14-years-after-portugal-decriminalized-all-drugs-here-s-what-s-happening#.BdRIl6IDU

(10) Human Rights Watch
Rapport: https://www.hrw.org/sites/default/files/wr2013_web.pdf

(11) WHO sin anbefaling om å avkriminalisere (nettside som gir tilgang til rapporten):
http://www.who.int/hiv/pub/guidelines/keypopulations/en/

Nyhetsartikkel om rapporten, fra Dagbladet:
http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/kronikk/who/prostitusjon/34590412/

(12) Ketil Lund om psykedelika og menneskerettigheter:
http://www.emmasofia.org/

(13) Sam Harris, podcast om psykedelika, rusmidler og livet:
http://www.samharris.org/podcast/item/drugs-and-the-meaning-of-life