«Beklager bryet, vi forandrer landet for deg»

Gjennom historien har studenter og akademikere kjempet mot urettferdighet og skapt endring. I Hong Kong, Sør-Afrika, Nicaragua og Tyrkia har de blitt møtt med vold og forsøk på å tie kritiske røster.

 

Student vs. Diktator

Studentene som initierte demonstrasjoner på Den himmelske freds plass i Kina i 1989 snudde hele verdens øyne mot Kina og viste hvor undertrykkende kinesiske myndigheter fortsatt var, lenge etter Maos død. I dag undertrykker kinesiske myndigheter den modige studenten Joshua Wong og hans medstudenter fra Hong Kong. Wong bidro gjennom organisasjonen Scholarism til å engasjere brede lag av Hong Kongs befolkning mot Kinas innstramninger i det politiske rom, og det hele kulminerte i 2014 med den såkalte «paraplyrevolusjonen» hvor over 10.000 demonstrerte fredelig. Det startet med at Wong, en 14 år gammel student, protesterte mot at Kina skulle standardisere pensum i Hong Kong. Svarte studenter fra townshipen Soweto i Sør-Afrika, startet på samme måte en protest i 1976 mot at undervisningsspråket ved deres universitet var Afrikaans, språket til den hvite minoritetsbefolkningen. Opprøret vokste kraftig og ble starten på slutten av apartheid-regimet. Vi husker alle bildet av den unge mannen som bærer den 13 år gamle Hector Pieterson, skutt av politiet for å demonstrere mot apartheid-regimet. Da SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, ble stiftet i 1961 var kampen mot apartheid høyt på agendaen. SAIH ble en av de mest sentrale organisasjonene i Norge for å støtte frigjøringsbevegelsene. Så sentral var SAIH på slutten av 1970-tallet at en spion for Sør-Afrikas etterretning infiltrerte organisasjonen. Spionen ga seg ut for å være antiapartheidsforkjemper, og engasjerte seg i internasjonale fora, som etterhvert førte ham til SAIH. For Sør-Afrikas etterretning var internasjonal studentsolidaritet en trussel, og gjennom infiltrasjonen fikk de tilgang på informasjon som ødela en rekke prosjekter og organisasjoner, og førte til at flere sørafrikanske aktivister ble drept i målrettede attentat.

 

Foto: Kierran Allan

 

Studentopprør i Nicaragua

I vår har studenter i Nicaragua tatt til gatene for et mer rettferdig politisk system. De har sett seg lei av urettferdighet og er samlet av sin motstand til president Daniel Ortega. Studentene har krevd en fremskyndelse av presidentvalget og hevet stemmen mot korrupsjon og undertrykkelse av grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Som svar har myndighetene slått ned på de fredelige protestene med brutal vold, noe som ikke har blitt sett på mange år i Nicaragua. Siden april har over 300 blitt drept, studentledere blir forfulgt og universitetene er stengt. Likevel har ikke studentene gitt opp. Flere steder ser man stadig plakater hengt opp med teksten «Pardon the inconvenience, we are changing the country for you».

 

«Varige endringer i samfunn kommer nedenfra, og studenter og akademikere har historisk vist seg å være viktige drivkrefter mot mer rettferdige og inkluderende samfunn»

 

I år ble jubileet for 1968-demonstrasjonene i Paris feiret, mens studentene som protesterte i sin samtid opplevde krass kritikk fra mange hold. Studentene i Paris, og senere i mange andre land i Europa, krevde rom for kritisk debatt og politisk påvirkning – og rom for å være ung og annerledes. I dag forventes det at ungdommen og studenter skal gjøre opprør, og i Norge hører man ofte rundt middagsbordet at «ungdommen ikke gjør opprør lenger». I andre deler av verden hvor studenter gjør opprør slås studentaktivisme hardt ned på. I flere autoritære regimer fengsles, tortureres og til og med drepes studentaktivister og kritiske akademikere. Disse regimene vet hvilken kraft som ligger i engasjementet til studenter og akademikere og forsøker å true dem til taushet.

SAIH har sammen med Norsk studentorganisasjon tatt initiativ til og fått gjennomslag for en ordning kalt Students at Risk. Denne gir truede studenter som arbeider for demokrati og menneskerettigheter mulighet til å fullføre studiene sine i Norge.  Ordningen gir et pusterom og mulighet til personlig utvikling for studentene. Enda viktigere er det politiske signalet Norge sender til deres hjemlands regimer – akademisk frihet skal beskyttes og engasjement kan ikke trues til taushet. Solidaritet med modige studenter og akademikere betyr mye for dem som enkeltpersoner, og sender et tydelig signal til undertrykkende regimer om at det ikke nytter å kvele kritiske stemmer.

 

«I flere autoritære regimer fengsles, tortureres og til og med drepes studentaktivister og kritiske akademikere. Disse regimene vet hvilken kraft som ligger i engasjementet til studenter og akademikere og forsøker å true dem til taushet»

 

Akademikere for fred

Tyrkia ble inntil nylig regnet som et relativt vellykket demokrati. Ifølge Stockholm Center for Freedom er mellom 70 000 og 100 000 studenter fengslet i Tyrkia, mange for å ha demonstrert eller ytret seg kritisk til myndighetene. Etter et mislykket kuppforsøk i 2016, erklærte tyrkiske myndigheter unntakstilstand. Med de ekstraordinære fullmaktene som fulgte av denne igangsatte myndighetene utrenskninger av opposisjonskrefter, inkludert studenter og akademikere. Mer enn 8500 akademikere ble sagt opp fra universitetene sine, de fleste under anklager om å være assosiert med kuppforsøket. Mange av akademikerne hadde nylig gått sammen om en deklarasjon mot menneskerettighetsbruddene begått av myndighetene mot den kurdiske befolkningen i Tyrkia. De kalte seg «akademikere for fred» og fikk flere tusen underskrifter. Den typen kritikk ble ansett for å være for truende for regimet til Erdogan, og akademikerne ble anklaget for terrorvirksomhet. Rettsakene er i gang, og mange har flyktet. Situasjonen i Tyrkia viser tydelig hvordan studenter og akademikere står i frontlinjene for å endre sine samfunn og stå opp mot urett. Den viser også hvordan de risikerer å bli straffet for sin innsats.

 

Foto: Kierran Allan

 

SAIHs motto er «utdanning for frigjøring» og er inspirert av den brasilianske filosofen Paolo Freire. Med dette mener vi at dersom mennesker får tilgang til kunnskap og skaffer seg verktøyene til å tenke kritisk og stille spørsmål, vil dette ikke bare lede til frigjøring av individet, men også til frigjøring av samfunnet fra urett.

Ved å tilegne seg kunnskap og kunne tenke kritisk kan mennesker forstå urettferdige strukturer, og i sin tur kritisere og endre dem. Gjennom kunnskap, organisering og mot har studenter vist gang på gang at dette stemmer. SAIH jobber sammen med flere partnerorganisasjoner i Latin-Amerika, i det sørlige Afrika og i Myanmar med å sikre retten til akademisk frihet og tilgang til god høyere utdanning, spesielt for marginaliserte grupper. Vi bidrar med kapasitetsbygging, faglig rådgivning og økonomisk bistand for å sikre sterke studentorganisasjoner. Vi jobber for kvalitetsutdanning på lokale språk med røtter i egne kunnskapssystemer for afro-etterkommere og urfolk i Latin-Amerika, og for å styrke sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for å beskytte akademisk frihet der det ikke er trygt å stille kritiske spørsmål. Varige endringer i samfunn kommer nedenfra, og studenter og akademikere har historisk vist seg å være viktige drivkrefter mot mer rettferdige og inkluderende samfunn.