Er det eid eller mennesker som har endret seg?

«Eid er ikke som før, det var mer meningsfylt i gamle tider.» Dette er et av de mange typiske setningene som blir sagt hvert år.

Mange mener at de har mistet gleden når eid kommer. Hvert år i en bestemt måned feirer muslimer avslutningen av faste med eid-feiring. Feiring av eid er ulikt fra kultur til kultur, da det finnes ulike tradisjoner, men likt for alle er at det feires med stor glede blant muslimer.

Før jeg kom til Norge for 10 år siden, feiret jeg eid i hjemlandet sammen med familien min. Jeg bodde med besteforeldrene mine i landsbyen. Noen dager før eid, kom alle kusinene mine på besøk og vi diskuterte hvilke klær vi skulle ha på oss. Natt til eid var vi så spente at vi ikke fikk sove. Tidlig om morgenen dro alle mennene i familien til moskéen for eid-bønnen, mens kvinnene ble igjen for å rydde huset og forberede mat til gjestene. De endelige gratulasjonene og feiringen av eid med mat begynte når mennene i familien kom hjem fra moskéen.

Senere på dagen dro jeg og kusinene mine for å besøke naboer i landsbyen for å gratulere med eid og få godterier som gave. Det var alltid et barn som ble syk av å spise masse godteri, selv om mødrene våre advarte oss mot overspising. Barna samlet seg et sted og lekte hele dagen. Den eneste bekymringen vår var og ikke skitne til klærne våre.

 

 

Illustrasjon: Hava Dibirova

 

 

Det var vanskelig å feire eid uten slektningene våre de første årene i Norge. Vi tok med oss eid-tradisjonen, men det føltes ikke som i hjemlandet. I et ikke-muslimsk land er det mye vanskeligere å oppleve eid. Nå har jeg blitt eldre og fått mer ansvar i hjemmet med tanke på forberedelsene til eid. I hjemlandet kunne ikke kvinner dra til moskéen for å be, men her i Norge går vi kvinner og menn sammen til moskéen. Etterhvert innså vi at selv om vi ikke er i hjemlandet, kan vi fortsatt ha det gøy. Målet har blitt å nyte øyeblikket. Vi har kanskje ikke har noen slektninger her, men vi har noen veldig nære naboer rundt oss som vi kaller for onkler og tanter. Nå er det jeg som deler ut eid-godterier til de barna som banker på døra og sier «Eid Mubarak!» («ha en velsignet Eid»)

Under følger noen korte svar fra fire barndomsvenner som jeg feiret eid sammen med før jeg kom til Norge. Alle fire bor fortsatt i hjemlandet, og jeg ville vite hva de synes har endret seg med eid.

 

Person 1:

  1. «Eidene var mye koseligere før».
  2. «Barna banker ikke på dørene som før. Vi gikk til mange hus og samlet masse godteri. Vi lekte alltid med venner når det var eid
  3. «Vi ventet på eid-dagene med en glede, men nå har det nesten blitt til en vanlig dag».

 

Person 2:

  1. «Spenningen som var før, finnes ikke lenger».
  2. «‘Vennligheten’ som var før, finnes ikke lenger».
  3. «Lykken før finnes ikke lenger».

 

Person 3:

  1. «Antall gjester har blitt redusert».
  2. «Mindre gjester har ført til at forberedelser har blitt til en rutine».
  3. «Sammenlignet med før, har det blitt mye kjedeligere».

 

Person 4:

  1. «Før gledet jeg meg til å kjøpe nye klær til eid. Den gleden jeg hadde av å stå opp tidlig om morgenen for å dra til moskeen finnes ikke nå lenger».
  1. «Før ble jeg glad for å besøke alle slektningene mine, men nå ser jeg at det ikke er like hyggelig som før. Jeg vet ikke, den gamle lykken finnes ikke som før».
  2. «Før lekte jeg med mine venner, jeg var veldig lykkelig. Nå tenker vi på hva vi skal gjøre etter at vi har besøkt alle».

 

Det er lett å se at mine barndomsvenner også føler at eid ikke er som før.

 

Eid i dag

En av grunnene til at noen føler at eid ikke er som før  kan være at det var mer fattigdom i gamle dager. De fleste hadde ikke midler til å kjøpe det de ønsket seg, og det var alltid storfamilier som bodde under samme tak. Dermed var det mer glede når eid-tiden kom fordi da fikk man nye klær som gaver. I dagens samfunn er det derimot bedre økonomi. Dette fører til at barn og voksne alltid har tilgang til klær. En annen grunn til endringen kan være at individer generelt var mer sosiale før. Man var mer avhengige av hverandre, dagens samfunn er preget av individualisme. Jeg synes dette gjelder muslimene også. De besøkte hverandre oftere før enn nå.

For meg handler eid om å besøke naboer, venner og familie, kose seg, spise god mat, ringe til slektninger som ikke fikk muligheten til å komme på besøk, kle på seg de fineste klærne man har og dele ut godteri til barna som banker på døra. Det er i barndommen man har det mest gøy når man feirer eid. For barn har ikke grenser for å ha det gøy, mens følelsene hos voksne blir satt i bakgrunnen når de blir opptatt med de tradisjonelle oppgavene og forberedelsene til eid. Jeg vet at innerst inne er egentlig alle glade selv om de ikke viser det. Derfor føles det ikke som før når vi blir eldre. Mine barndomsvenner følte også at eid ikke var som før, det betyr at eid er kjedelig uten meg.

 

 

 

Tags: ×