Trygghet på ukjent grunn

Du vet den følelsen av å være på ukjent grunn – en ny by, et nytt studie, en ny forelesning –  når man nesten ikke kjenner noen og ikke aner hva man går til? Man er både spent og nervøs samtidig, og lurer på hvem man kan snakke med og hvor man skal feste blikket.

Det føles som at alle andre vrimler rundt og får nye venner for livet lett som bare det. Selv blir jeg gjerne stående igjen litt på utsiden for å skaffe meg oversikt over rommet. Så begynner alle disse bli-kjent-lekene der alle skal lære navn og favorittfarger, og sånne som meg får mest lyst til å stikke hodet i jorda og prøve på nytt neste uke. Eller neste år.

For det kan være brutalt, uansett hvordan du takler nye situasjoner, å røskes opp ved rota og skulle plantes et nytt sted. Man må liksom starte alt på nytt, finne nye venner, nye trygge steder og nye arenaer å være seg selv.

Gjennom fadderukene får de aller fleste en strålende introduksjon til mange av disse, men likevel er det flere som ikke finner sin trygge boble. Jeg har hørt flere si at tiden etter fadderukene føles som et vakuum, etter mange dager med full kalender og masse sosialisering. Plutselig begynner hverdagen, bestående av vandring rundt i labyrinter av seminarrom, timeplaner og fag. Det kan være lett å glemme hvordan – og når – man skal finne tid i hodet og timeplan til sosialisering. Man utsetter til i morgen. Og så til neste uke.

Det å føle en sosial tilhørighet kan ofte være en vag følelse, noe som kan være vanskelig å finne bare ved å bestemme seg for det. Mye er utenfor ens egen kontroll og det kan være flere praktiske, sosiale eller psykiske hindre på veien. Men hva er den følelsen egentlig? Man kan beskrive en sosial tilhørighet som en kopling eller et bånd mellom deg og de du deler hverdag med. Noen beskriver det som en følelse av å komme hjem til noe. Sosial tilhørighet vekker trygghetsfølelsen i oss, og vi kan oppleve at det er rom til å være oss selv, akkurat som vi er.

 

Illustrasjon: Lara Sorgenfrei

 

Men hva nå, hvis du ser opp og oppdager at dagene har blitt til uker, og ukene har blitt til neste semester?

Heldigvis har ikke siste toget gått, og det er absolutt mulig å bli kjent med medstudenter etter fadderukene! Foreninger kan være et viktig verktøy for å skape en tilknytning til studiet og skape et sosialt nettverk.

Det fantastiske med studentforeninger er at det finnes så ufattelig mange av dem og at de gjør så vanvittig mye forskjellig! Det finnes studenttidsskrifter, hageforeninger, fotoklubber, kinoforeninger, fotballag, bibelgrupper og swingdansere. Noen av foreningene er lavterskel og har fokus på kos og hygge internt, mens andre kan være mer profesjonaliserte og kjempe for saker i samfunnet. Uansett hva du måtte like av aktiviteter eller hva du har av hjertesaker, tror jeg at det skal være mulig å finne andre som har de samme interessene som deg.

Foreningen blir på mange måter en organisert vennegjeng, der du får mulighet til å dyrke interessene dine, lære nye ting, utfordre deg selv på nye måter og gi noe tilbake til de som er rundt deg.

 

«Sosial tilhørighet vekker trygghetsfølelsen i oss, og vi kan oppleve at det er rom til å være oss selv, akkurat som vi er.»

 

Deltakelse i frivillighet og foreninger ble utpekt som en viktig faktor for trivsel på studiet i studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT). Ved inngangen til 2018 holdt Kong Harald en nyttårstale om frivillighet og raushet. Han sa: «Kjernen i frivilligheten er nettopp at vi gjør noe fordi vi synes det er riktig og viktig, ikke for personlig økonomisk vinning. (…) Og styrken ligger nettopp i at vi har skapt det sammen – med våre egne hender, at vi har gitt av vår tid, delt av vår kunnskap og vårt engasjement.» Jeg holder med Kong Harald, og tror det lureste du kan gjøre for å føle en sosial tilhørighet til studiet er å bli med i en studentforening.

Våren 2017 startet SiO Foreninger prosjektet Forening For Alle (FFA). Målet var å senke terskelen på å bli med i en studentforening. Vi ønsket å fange opp de som ikke hadde rukket å hoppe på toget ennå, ved å guide dem inn i foreninger som vi visste var ekstra inkluderende. FFA har nå blitt et kvalitetsstempel som flere av Oslos foreninger får pryde seg med.

Når du blir med i en slik forening vil du bli møtt av en foreningsfadder som introduserer deg for stort og smått i foreningen. Fadderne er spesielt flinke til å få folk til å føle seg velkommen. Forening For Alle-foreningene vil gjerne høre fra nettopp alle: deg som synes nye situasjoner er skumle, deg som liker å være festens midtpunkt (men som ikke har funnet den riktige festen ennå), deg som er faglig engasjert og deg som foretrekker å skape hygge for andre. Forhåpentligvis vil dette gjøre studietiden din lettere, litt mindre skummel, og kanskje til og med til noe helt ekstraordinært.

Uansett om du nettopp har blitt røsket opp og plantet på et nytt sted, eller om du har rukket å gro fast uten å finne fotfestet.