Ensomme ulver i flokk

Det har skjedd mye i de høyre-ekstremistiske miljøene siden 1990-tallet. Nynazismen og rasistiske gruppers fiendebilde har i stor grad blitt erstattet med et fokus på islam. De høyreekstreme miljøene på 1990-tallet bestod primært av grupper knyttet til skinheadbevegelsen og appellerte særlig til rotløse ungdommer. I dag er ikke lenger tilknytningen til ekstreme grupper et ungdomsproblem, men omhandler stort sett voksne mennesker.

Før handlet det om en fysisk tilstedeværelse, enten i form av gateaktivisme, voldelige sammenstøt eller samvær med andre gjengmedlemmer. De ekstreme gruppene på 1990-tallet var også mer synlig. Et eksempel på dette var det nynazistiske Boot Boys-miljøet som hadde glattbarberte hoder, gikk med bomberjakke, brukte Doc Martens-støvler og hørte på ”white-power” musikk. Dette var en bevist markering av gruppetilhørighet i Boot Boys-miljøet og identitet spilte en stor rolle. For noen ungdommer ble miljøene opplevd som attraktive: det ga dem beskyttelse, spenning, samhold og heltestatus innad i gruppen. I 2001 ble drapet på Benjamin Hermansen av et vendepunkt for de nazistiske miljøene i Norge. Titusener av mennesker gikk ut i gatene og viste sin avsky mot nazismen og det rasistiske drapet, noe som gjorde det vanskelig for medlemmer av det nynazistiske skinheadmiljøet å vise seg offentlig. Rekrutteringen stoppet opp, flere og flere forlot miljøet og tilslutt hadde de mer eller mindre gått i oppløsning.  

Fra gata til data 

I dag hevdes de ekstreme miljøene å være flyttet fra ”gata til data”. Terskelen for deltakelse har blitt lavere og deltakelse har også blitt enklere. Den aggressive aktivismen som tidligere fant sted ute i det offentlige rom, foregår nå i stor grad i digitale rom i form av medlemskap i grupper, likerklikk og hatefulle kommentarer på internett. Den ekstreme ideologien til gjerningsmannen bak terroren som rammet Norge 22. juli 2011 er sterkt representert på internett. Deltakelse i forum på sosiale medier kan gi en følelse av tilhørighet, annerkjennelse og gruppeidentitet. Et likerklikk kan gi bekreftelse på at du har noe bra å komme med og en oppløftende kommentar kan gi en følelse av samhold. I et virtuelt fellesskap kan ensomme ulver få en følelse av å være i en flokk. For mange kan det virtuelle fellesskapet kompensere for mangelen på et fellesskap av likesinnede i lokalsamfunnet eller i samfunnet ellers. 

 

Illustrasjon: Kaja Josefine Larsen

 

Hvordan kan sosiale medier være radikaliserende? 

Geir Lippestad, Anders Breiviks forsvarsadvokat, sa noen måneder etter rettsaken: ”Det var kun informasjonen som Breivik fant på internett som radikaliserte ham. Han bygde hele sitt verdensbilde, hele sitt raseri på nettinformasjon”. Sosialpsykologiske studier av gruppedynamikk vektlegger betydningen av sosiale fellesskap på nettet. Når man bekrefter hverandres påstander og ideer i nettfellesskap, fører det lett til en radikalisering hvor man uttrykker mer ekstreme holdninger enn man hadde før kontakten begynte. Når en mening eller påstand styrkes gjennom interaksjon med andre mennesker, styrkes også tilliten til påstandens riktighet og pålitelighet. Slik legitimerer fellesskapet utviklingen mot en mer ekstrem oppfatning av virkeligheten. På denne måten styrkes og skapes konspiratoriske ideer og teorier. Konspirasjonsteorier er mye brukt innen ekstreme miljøer som et ideologisk bakteppe for ytringer og påstander. Et eksempel på dette er Eurabia-teorien som hevder at Europa siden 1970-tallet, i samarbeid med nordafrikanske stater, i hemmelighet har arbeidet for å gjøre Europa om til et islamsk stat. Den var et viktig ideologisk bakteppe for gjerningsmannen bak terrorangrepet 22.juli 2011. Ideer som bygger på Eurabia-teorien finnes også i mer moderat form blant sentrale politikere i Norge i dag, for eksempel det omdiskuterte begrepet ”snikislamisering”. Det bygger på en forestilling om at muslimer er i ferd med å omdanne Norge til en islamsk stat, men som strider imot forskning og sunn fornuft. Likevel finnes det store Facebook-grupper og nettsteder som bygger opp under en slik oppfatning. Veldig mange nordmenn er av den oppfatning at Europa islamiseres og er i ferd med å gå under, er redd for at Sharia snik-innføres i Europa og mener at muslimene gjennom høy fødselsrate og migrasjon planlegger en demografisk overtagelse av Europa. Det bygger opp under en mistillit til makthaverne, akademia og tradisjonelle medier som anklages for å skjuler sannheten for allmennheten. Samtidig tilbyr konspirasjonsteoriene en eksklusiv ”sannhet” og et innblikk i hvordan verden ”egentlig” henger sammen. For mennesker preget av isolasjon, frustrasjon og maktesløshet kan denne innsikten gi en følelse av myndighet og kontroll. På denne måten kan konspirasjonsteorier kan forsterke samholdet innad i de ekstreme gruppene.

 

Illustrasjon: Kaja Josefine Larsen

 

Samhold og tilhørighet

Det er lite som forener folk like mye som felles hat. For å forstå og forebygge ekstremisme og radikalisering tror jeg man må ned på de grunnleggende menneskelige behovene. Det å være en del av en ekstremistisk gruppe handler ofte hovedsakelig om gruppetilhørighet og ikke om en ideologisk overbevisning. En opplevelse av samhold og tilhørighet kan være med på å gjøre ekstreme miljøer mer attraktive for de som føler seg utenfor samfunnet ellers. Det å føle at en er verdt noe og å føle seg viktig er helt grunnleggende menneskelige behov. Ekstreme miljøer er kjent for å være inkluderende og tolerante overfor de som er litt annerledes. Det finnes liten tvil om at Breivik fant sin ideologiske begrunnelse for sine terrorhandlinger gjennom deltakelse i høyreekstreme nettforum. Det er heller ikke utenkelig at han opplevde en tilhørighet og et samhold på nettet, hvor han lenge var aktiv i debattforum og diskusjoner og grupper. I boken En av oss skriver Åsne Seierstad om hvordan Breivik gjennom hele livet søkte etter å være en del av et fellesskap uten å lykkes. Først i vennegjengen på skolen, i taggermiljøet og tilslutt i politikken. Han møtte avvisning på avvisning, før han begynte med voldelige dataspill og ble aktiv på høyreradikale og høyreekstremistiske nettforum. Det gjelder ikke nødvendigvis alle, men for mange av de som blir radikalisert kan tilhørighet være en viktig årsak. Det største problemet er at hatet mot muslimer kan føre til at frykten og hatet den andre veien også styrker seg. Anti-muslimsk og islamistisk ekstremisme kan styrke hverandre gjensidig. Ekstremisme er en smittsom lidelse. Og hvis det finnes et motgift må det i så fall være er en mikstur av åpenhet, forståelse og tilhørighet.